[debian-edu-commits] debian-edu/ 02/02: Updated from the wiki.
Petter Reinholdtsen
pere at moszumanska.debian.org
Wed Apr 1 08:15:07 UTC 2015
This is an automated email from the git hooks/post-receive script.
pere pushed a commit to branch master
in repository debian-edu-itil-doc-nb.
commit d78b77b1fb212e1e62a69ad440624eec93c5f269
Author: Petter Reinholdtsen <pere at hungry.com>
Date: Wed Apr 1 10:14:29 2015 +0200
Updated from the wiki.
---
documentation/itil/itil.pot | 54 +++++++++++++++++++++++++--------------------
documentation/itil/itil.xml | 16 +++++++-------
2 files changed, 38 insertions(+), 32 deletions(-)
diff --git a/documentation/itil/itil.pot b/documentation/itil/itil.pot
index 6d02884..b5c6848 100644
--- a/documentation/itil/itil.pot
+++ b/documentation/itil/itil.pot
@@ -7,7 +7,7 @@
msgid ""
msgstr ""
"Project-Id-Version: PACKAGE VERSION\n"
-"POT-Creation-Date: 2015-03-31 20:46+0300\n"
+"POT-Creation-Date: 2015-04-01 10:11+0300\n"
"PO-Revision-Date: YEAR-MO-DA HO:MI+ZONE\n"
"Last-Translator: FULL NAME <EMAIL at ADDRESS>\n"
"Language-Team: LANGUAGE <LL at li.org>\n"
@@ -2664,7 +2664,7 @@ msgid ""
msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><section><para>
-msgid "<anchor id=\"content-service-level-agreement\"/>"
+msgid "<anchor id=\"Delivery--content-service-level-agreement\"/>"
msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><section><title>
@@ -3703,7 +3703,7 @@ msgid ""
"gjeldende og fremtidige infrastrukturløsninger."
msgstr ""
-#. type: Content of: <article><section><title>
+#. type: Content of: <article><section><section><title>
msgid "Design og planlegging"
msgstr ""
@@ -4201,6 +4201,10 @@ msgid ""
"leveres."
msgstr ""
+#. type: Content of: <article><section><title>
+msgid "Utforming og planlegging"
+msgstr ""
+
#. type: Content of: <article><section><para>
msgid ""
"Som eksempel på hvordan infrastrukturen kan lages, har vi tatt med "
@@ -8102,18 +8106,19 @@ msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><para>
msgid ""
-"<anchor id=\"thinclientprofile\"/> <emphasis role=\"strong\">Tynnklienter</"
-"emphasis> ble introdusert i 1984 på MIT. Dette var omtrent på samme tid som "
-"Apple lanserte Macintosh med grafisk brukergrensesnitt. Året etter kom "
-"første utgave av Windows fra Microsoft. Egentlig heter tynnklienter X Window "
-"System og kan brukes på alle mulige plattformer som f.eks. Linux, Mac eller "
-"Windows. X Windows snur verden på hode. I praksis kjører programmene på en "
-"tjenermaskin, og det grafiske brukergrensesnittet sendes over nettverket til "
-"klientmaskinen. Klientmaskinen kjører et tjenerprogram for framvising av "
-"grafiske vinduer. En X-tjener kan kjøre programvinduer fra forskjellige "
-"program som kjører på mange forskjellige tjenermaskiner. Tykke klienter "
-"kjører også X Window system, men da et lokalt nettverk på PC-en. Alle Unix-"
-"systemer med grafisk brukergrensesnitt kjører X-tjener."
+"<anchor id=\"InfrastructureSetup--thinclientprofile\"/> <emphasis role="
+"\"strong\">Tynnklienter</emphasis> ble introdusert i 1984 på MIT. Dette var "
+"omtrent på samme tid som Apple lanserte Macintosh med grafisk "
+"brukergrensesnitt. Året etter kom første utgave av Windows fra Microsoft. "
+"Egentlig heter tynnklienter X Window System og kan brukes på alle mulige "
+"plattformer som f.eks. Linux, Mac eller Windows. X Windows snur verden på "
+"hode. I praksis kjører programmene på en tjenermaskin, og det grafiske "
+"brukergrensesnittet sendes over nettverket til klientmaskinen. "
+"Klientmaskinen kjører et tjenerprogram for framvising av grafiske vinduer. "
+"En X-tjener kan kjøre programvinduer fra forskjellige program som kjører på "
+"mange forskjellige tjenermaskiner. Tykke klienter kjører også X Window "
+"system, men da et lokalt nettverk på PC-en. Alle Unix-systemer med grafisk "
+"brukergrensesnitt kjører X-tjener."
msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><para>
@@ -8134,15 +8139,16 @@ msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><para>
msgid ""
-"<anchor id=\"workstationprofile\"/> <emphasis role=\"strong\">Tykke "
-"klienter</emphasis> eller vanlige PC-er er det de fleste bruker i dag. "
-"Første gang uttrykket Peronal Computer ble brukt var 3. november 1962. Den "
-"første PC-en med nettverk og grafisk brukergrensesnitt ble laget hos Xerox "
-"PARK i 1973. I dag er det PC-konseptet IBM lanserte i 1981 som er mest kjent "
-"og utbredt. Hele operativsystemet og alle brukerprogrammene er installert på "
-"hver klientmaskin på et lokalt datalager. De mest kjente operativsystemene "
-"PC-er er Microsoft Windows og Linux. Men det er også en rekke andre systemer "
-"som mange bruker, blant annet en eller annen utgave av BSD."
+"<anchor id=\"InfrastructureSetup--workstationprofile\"/> <emphasis role="
+"\"strong\">Tykke klienter</emphasis> eller vanlige PC-er er det de fleste "
+"bruker i dag. Første gang uttrykket Peronal Computer ble brukt var 3. "
+"november 1962. Den første PC-en med nettverk og grafisk brukergrensesnitt "
+"ble laget hos Xerox PARK i 1973. I dag er det PC-konseptet IBM lanserte i "
+"1981 som er mest kjent og utbredt. Hele operativsystemet og alle "
+"brukerprogrammene er installert på hver klientmaskin på et lokalt datalager. "
+"De mest kjente operativsystemene PC-er er Microsoft Windows og Linux. Men "
+"det er også en rekke andre systemer som mange bruker, blant annet en eller "
+"annen utgave av BSD."
msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><para>
diff --git a/documentation/itil/itil.xml b/documentation/itil/itil.xml
index d5b0bb2..ddc3211 100644
--- a/documentation/itil/itil.xml
+++ b/documentation/itil/itil.xml
@@ -1205,7 +1205,7 @@
</para>
<para>Det skal avholdes periodiske (f.eks. kvartalsvise eller halvårlige) møter med kunden. Fra disse møtene bør det komme konkrete planer for neste periode og f.eks. avtalt implementering av nye tjenester.
</para>
-<para><anchor id="content-service-level-agreement"/>
+<para><anchor id="Delivery--content-service-level-agreement"/>
</para>
</section>
@@ -1956,8 +1956,8 @@
</section>
</section>
-<section id="Infrastructure--Design_og_planlegging">
-<title>Design og planlegging
+<section id="Infrastructure--Utforming_og_planlegging">
+<title>Utforming og planlegging
</title>
<para>Som eksempel på hvordan infrastrukturen kan lages, har vi tatt med betydelige deler av IT-planen for skolene i Nittedal 2005-2008. Vi har gjort en del justeringer så den blir mer generell og enklere kan kopieres av andre.
</para>
@@ -2518,7 +2518,7 @@
<para>Hver lærer skal ha tilgang til en klientmaskin på skolen.
</para>
-<section id="Infrastructure--Design_og_planlegging--Investeringer--L.C3.A6rere--Status_og_m.C3.A5l">
+<section id="Infrastructure--Utforming_og_planlegging--Investeringer--L.C3.A6rere--Status_og_m.C3.A5l">
<title>Status og mål
</title>
<para>Status: Skolene har i dag ca. 65 pc-er fordelt på ca. 266 ansatte. Dette gir en pc-dekning på 4 lærere pr. pc.
@@ -2531,7 +2531,7 @@
</para>
</section>
-<section id="Infrastructure--Design_og_planlegging--Investeringer--L.C3.A6rere--Kostnader">
+<section id="Infrastructure--Utforming_og_planlegging--Investeringer--L.C3.A6rere--Kostnader">
<title>Kostnader
</title>
<para>Alternativ 1: Tynne klienter i kombinasjon med bærbare. Dette vil gi hver lærer tilgang på en tynnklient + at 3,3 lærere deler tilgangen på en bærbar datamaskin.
@@ -2588,7 +2588,7 @@
</para>
</section>
-<section id="Infrastructure--Design_og_planlegging--Investeringer--L.C3.A6rere--Andre_innkj.C3.B8psalternativer">
+<section id="Infrastructure--Utforming_og_planlegging--Investeringer--L.C3.A6rere--Andre_innkj.C3.B8psalternativer">
<title>Andre innkjøpsalternativer
</title>
<para>Alternativ 2: Bærbare maskiner til alle lærere
@@ -4317,11 +4317,11 @@ FIXME: Inn med tegning som viser halvtykke klienter>
</para>
<para>Med <emphasis role="strong">grafiske terminaler</emphasis> må driftsavdelingen kjøre to parallelle løp for vedlikehold av programvaren. Vedlikehold skjer på alle klientmaskinene og på lokale og sentrale tjenermaskiner. For at f.eks. Citrix skal fungere rimelig godt må det utplasseres ut to ekstra tjenermaskiner i hvert bygg i tillegg til sentrale applikasjonstjenere. I tillegg er det som regel behov for en del tykke klienter også for bruk med multimedia. F.eks. er 1/3 av maskinene [...]
</para>
-<para><anchor id="thinclientprofile"/> <emphasis role="strong">Tynnklienter</emphasis> ble introdusert i 1984 på MIT. Dette var omtrent på samme tid som Apple lanserte Macintosh med grafisk brukergrensesnitt. Året etter kom første utgave av Windows fra Microsoft. Egentlig heter tynnklienter X Window System og kan brukes på alle mulige plattformer som f.eks. Linux, Mac eller Windows. X Windows snur verden på hode. I praksis kjører programmene på en tjenermaskin, og det grafiske brukergren [...]
+<para><anchor id="InfrastructureSetup--thinclientprofile"/> <emphasis role="strong">Tynnklienter</emphasis> ble introdusert i 1984 på MIT. Dette var omtrent på samme tid som Apple lanserte Macintosh med grafisk brukergrensesnitt. Året etter kom første utgave av Windows fra Microsoft. Egentlig heter tynnklienter X Window System og kan brukes på alle mulige plattformer som f.eks. Linux, Mac eller Windows. X Windows snur verden på hode. I praksis kjører programmene på en tjenermaskin, og de [...]
</para>
<para>Den største fordelen med <emphasis role="strong">tynnklienter </emphasis>er gjenbruk av eldre maskiner uten økning av kompleksiteten ved drift. Mange bruker PC-er med 233 MHz og 32 MB minne som tynnklienter. Det er ikke behov for lokal harddisk. Brukerne kan håndtere tyngre grafikk, lyd og enkel video. Flere skoler har åpnet for bruk av CD/DVD-rom og USB minnepenn på <emphasis role="strong">tynnklientene</emphasis>. Driftspersonellet slipper å holde orden på et eget operativsystem [...]
</para>
-<para><anchor id="workstationprofile"/> <emphasis role="strong">Tykke klienter</emphasis> eller vanlige PC-er er det de fleste bruker i dag. Første gang uttrykket Peronal Computer ble brukt var 3. november 1962. Den første PC-en med nettverk og grafisk brukergrensesnitt ble laget hos Xerox PARK i 1973. I dag er det PC-konseptet IBM lanserte i 1981 som er mest kjent og utbredt. Hele operativsystemet og alle brukerprogrammene er installert på hver klientmaskin på et lokalt datalager. De me [...]
+<para><anchor id="InfrastructureSetup--workstationprofile"/> <emphasis role="strong">Tykke klienter</emphasis> eller vanlige PC-er er det de fleste bruker i dag. Første gang uttrykket Peronal Computer ble brukt var 3. november 1962. Den første PC-en med nettverk og grafisk brukergrensesnitt ble laget hos Xerox PARK i 1973. I dag er det PC-konseptet IBM lanserte i 1981 som er mest kjent og utbredt. Hele operativsystemet og alle brukerprogrammene er installert på hver klientmaskin på et lo [...]
</para>
<para>Fordelen med <emphasis role="strong">tykke klienter</emphasis> er at alle programmene kjører lokalt, noe som kan gi stor fleksibilitet og god ytelse for brukerne. Siden de fleste brukerprogrammene kjører lokalt trenger man få sentrale tjenermaskiner. Løsninger med tykke klienter kan være relativt rimelig å drifte om man standardiserer. På Windows er det en stor fordel å ha mest mulig like maskiner, noe som er vanskelig over tid. Det er helt vanlig at f.eks. skolen at man både har 4 [...]
</para>
--
Alioth's /usr/local/bin/git-commit-notice on /srv/git.debian.org/git/debian-edu/upstream/debian-edu-itil-doc-nb.git
More information about the debian-edu-commits
mailing list