[debian-edu-commits] [Debian Wiki] Update of "DebianEdu/Documentation/en/ITIL/InfrastructureSetup" by AlexanderAlemayhu
Debian Wiki
debian-www at lists.debian.org
Thu Apr 9 17:21:53 UTC 2015
Dear Wiki user,
You have subscribed to a wiki page or wiki category on "Debian Wiki" for change notification.
The "DebianEdu/Documentation/en/ITIL/InfrastructureSetup" page has been changed by AlexanderAlemayhu:
https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/en/ITIL/InfrastructureSetup?action=diff&rev1=4&rev2=5
== Network architecture ==
- Brukertilfelle: Skal sette opp et datanett som skalerer slik at man kan drifte systemet lokalt eller koble det til en sentralisert driftsløsning
+ User case: Are going to set up a computer network that scales so one can operate the system locally or connect to a centralized operational solution
=== Solution ===
- === Hadling of exceptions ===
+ === Exception handling ===
=== Verification ===
@@ -18, +18 @@
Use case: How to install machines for an entire computer network for a school or many schools in a municipality.
- < FIXME: Inn med tegning som viser halvtykke klienter>
+ < FIXME: In with the drawing showing diskless clients>
<ul>
<li><p>{{attachment:bilder50.png}}</p>
- <p>'''De forskjellige profilene på forskjellige tjenermaskiner.'''</p></li></ul>
+ <p>'''The different profiles on different servers.'''</p></li></ul>
- === Kombi-tjener som en samleløsing ===
+ === Combi-server as a combined resolution ===
- To profiler med Hovedtjener og Tynnklienttjener i kobinasjon kalles en Kombi-tjener
+ Two profiles main server and thin client server in combination is called a combi-server
* {{attachment:bilder51.png}}
- Dette er et relativt lite steg, med kun noen håndgrep, som gjør det enkelt å bruke et passende svitsj på stamnettet, og bruke krysset kabel for å koble brannmuren med en kombi-tjener
+ This is a relatively small step, with just a few handgrips, which makes it easy to use an appropriate switch on the backbone network, and use a crossover cable to connect the firewall with a combi-server
- Merk: Vær klar over at det å plassere en skriver på adressen 192.168.0.0/24 som er tynnklient-nettet virker ikke om vertsnavnet er '''printer00'''. Sørg for å redigere KDE Utskriftshåndterer som søker etter skrivere på 192.168.0.0/24-nettet. Ikke standard 10.0.2.0/23-nettet.
+ Note: Be aware when you set a printer on the address 192.168.0.0/24 which is the thin client network does not work if the hostname is '''printer00'''. Be sure to edit KDE printing manager to search for printers at 192.168.0.0/24-net. Not standard 10.0.2.0/23-net.
- === Beskrivelse av profilene i Skolelinux/Debian-edu ===
+ === Description of the profiles in Skolelinux/Debian-Edu ===
- Profiler som vises under installasjon kommer fra filen: `src/debian-edu-install/debian/debian-edu-install.templates` hos alioth.debian.org
+ Profiles shown during installation originates from the file `src/debian-edu-install/debian/debian-edu-install.templates` on alioth.debian.org
- '''Grafisk skrivebord'''
+ '''Graphical desktop'''
- Man vil stadig se referanser til grafisk skrivebord. I kortversjon betyr dette et moderne skrivebord med pek og klikk, vinduer, ikoner og filmapper. Grafisk brukergrensesnitt ble første gang laget av Xerox Parc i 1973, hele 10 år før dette kom for personlige datamaskiner som man fikk kjøpt i butikken. Dette var en ''svært'' kort presentasjon av grafisk brukergrensesnitt.
+ One will increasingly see references to graphical desktop. In short that means a modern desk with point and click, windows, icons, and file folders Graphical user interface was first made by Xerox Parc in 1973, 10 years before this came for personal computers you could buy in the store. This was a''very'' chort presentation of grafical interfaces.
- '''En kort oppsummering av forskjellige profiler i Skolelinux/Debian-edu og hvordan de kan kombineres'''
+ '''A brief summary of the different profiles in Skolelinux/Debian-edu and how they can be combined'''
<ol style="list-style-type: decimal;">
- <li><p>Hovedtjener</p>
- <p>VARSEL: ''Alle'' Skolelinux/Debian-edu-nettverk ''må ha'' kun en hovedtjener, og kun en installasjon med denne profilen. Profilen kan kombineres med tynnklienttjener som er det vanligste, eller bare en arbeidstasjon.</p>
- <p>Hvert Skolelinux-nett trenger en, eller bare en maskin kjørende med profilen «Hovedtjener». Denne maskinen gir nettverkstjenester som f.eks. nettverk, innlogging med hjelp av katalogtjener (LDAP) osv. Uten denne profilen installert vil ikke datanettet virke. Siden denne maskinen også har lagret alle datafiler er det behov for mye diskplass. Man får ikke grafisk brukergrensesnitt ved å installere denne profilen. Skal man ha grafisk brukergrensesnitt må man også installere [[#InfrastructureSetup--workstationprofile|arbeidsstasjon]]-profilen eller [[#InfrastructureSetup--workstationprofile|tynnklienttjener]].</p></li>
+ <li><p>Main server</p>
+ <p>Warning: ''All'' Skolelinux/Debian-edu-networks ''must have'' only one main server, and only one machine with that profile. Most commonly that profile can be combined with thin client servers, or just a workstation.</p>
+ <p>Every Skolelinux network needs one, and only one machine running the 'Main Server'. This machine provides network services such as. network login with the help of directory server (LDAP) etc. Without this machine the network does not work. Since this machine will save all data files, it needs a lot of disk space. You do not get graphical user interface by installing this profile. If you want a graphical user interface must also install [[#InfrastructureSetup--workstationprofile|work station]]-profile or [[#InfrastructureSetup--workstationprofile|thin client server]].</p></li>
<li><p>Workstation</p></li></ol>
- Maskiner som kjører en Arbeidsstasjon-profil er det vi kjenner som normale PC-er. Brukerne logger inn på en arbeidsstasjon, og får lagerplass på [[#InfrastructureSetup--mainserverprofile|hovedtjeneren]]. Dokumenter, personlige innstillinger og mange nett-tjenester ligger på [[#InfrastructureSetup--mainserverprofile|hovedtjeneren]]. Brukerprogram kjøres på arbeidsstasjonen.
+ Machines running the 'workstation' profile is what we know as normal PCs. Users logging on a workstation, and get storage space on [[#InfrastructureSetup--mainserverprofile|The main server]]. Documents, personal settings and many network services is on[[#InfrastructureSetup--mainserverprofile|The main server]]. User programs run on the workstation.
- Ønskes tilgang til CD/DVD-spiller/brenner, digitalkamera og skannere er dette profilen og installere.
+ For access to CD/DVD-player/burner, digital cameras, scanners, this is profile to install.
1. Thin client server
- Maskiner som kjører som tynnklient-tjener gir støtte til tynnklienter. Denne profilen har også med [[#InfrastructureSetup--workstationprofile|arbeidsstasjon]]-profilen. For å hindre kapasiteten på nettet blir brukt opp (metning) kreves to nettverkskort. Profilene hovedtjener, arbeidsstasjon og tynnklienttjener kan installeres på en og samme maskin.
+ Machines running the thin client server support for thin clients. This profile also includes [[#InfrastructureSetup--workstationprofile|workstation]]-profilen. To prevent network is used up (saturation) required two NICs. Profiles main server, workstation and thin client server can be installed on the same machine.
- Denne profilen inneholder også [[#InfrastructureSetup--workstationprofile|arbeidsstasjon]]-profilen
+ This profile also contains [[#InfrastructureSetup--workstationprofile|the work station]]-profile
1. Diskless workstations
- Maskiner som kjører som tynnklient-tjener gir støtte til halvtykke klienter om dette er lagt inn. I Skolelinux 2.0 må dette legges inn etterpå.. Denne profilen har også med [[#InfrastructureSetup--workstationprofile|arbeidsstasjon]]-profilen. Profilene hovedtjener, arbeidsstasjon og tynnklienttjener kan installeres på en og samme maskin.
+ Machines running as thin client servers provides support for diskless clients if this is embedded. In Skolelinux 2.0 this must be entered afterwards. This profile also includes [[#InfrastructureSetup--workstationprofile|the workstation]]-profile. Profiles main server, workstation and thin client server can be installed on the same machine.
- * Denne profilen inneholder også [[#InfrastructureSetup--workstationprofile|arbeidsstasjon]]-profilen
- * Hovedtjener + tynnklienttjener (med arbeidsstasjon inkludert)
+ * This profile also contains [[#InfrastructureSetup--workstationprofile|the work station]]-profile
+ * Main server + thin client server (including workstation)
- Denne kombinasjonen av profiler, også kalt kombi-profilen, gir muligheten til å sette opp komplette Skolelinux/Debian-edu-nettverk med [[#InfrastructureSetup--workstationprofile|arbeidsstasjoner]] og [[#InfrastructureSetup--thinclientprofile|tynnklienter]] med bare en tjenermaskin. Dette er en fullt ut brukbar løsning i et lite Skolelinux/Debian-edu-nettverk med kanskje 10-15 tynnklienter og noen arbeidsstasjoner. For større installasjoner må man vanligvis velge tjenermaskiner som er ''større''.
+ This combination of profiles, also called combined profile, providing the ability to setup a complete Skolelinux / Debian-edu network [[#InfrastructureSetup--workstationprofile|work servers]] og [[#InfrastructureSetup--thinclientprofile|thinclients]] with only one server. This is an acceptable solution in a small Skolelinux/Debian-edu network, with maybe 10-15 thin clients and a few workstations. For larger installations, one must usually choose servers which are''larger''.
- 1. Hovedtjener + arbeidsstasjon
+ 1. Main server + workstation
- Denne kombinasjonen av profiler gir i all hovedsak en hovedtjener med grafisk brukergrensesnitt. Om man ikke liker ideen med å administrere hovedtjeneren fra kommandolinjen, er dette en god kombinasjon.
+ This combination of profiles mainly gives you a main server with a GUI. If you do not like the idea of administering your main server from the command line, this is a good combination.
- Frittstående-profilen er ikke en del av Skolelinux/Debian-edu-nettet. Hensikten med denne profilen er å støtte hjemme-PC-en eller bærbare maskiner.
+ The standalone profile is not part of Skolelinux/Debian-edu network. The purpose of this profile is to support the home PC or portables.
- 1. Frittstående
+ 1. Stand alone
- Frittstående-profilen kan ikke installeres sammen med hovedtjener, arbeidsstasjon eller tynnklienttjener.
+ The standalone profile can not be installed together with the main server, workstation or thin client server.
- Frittstående-profilen er best å bruke uten at den knyttes til et Skolelinux/Debian-edu-nett.
+ The standalone profile is best to use without it linked to a Skolelinux / Debian-edu network.
- Alle programmene i Skolelinux følger med i Frittstående-profilen
+ All programs in Skolelinux/Debian edu are included in the standalone profile
=== Solution ===
- === Hadling of exceptions ===
+ === Exception handling ===
=== Verification ===
=== Update configuration database ===
- == Maskinvare tjenermaskiner ==
+ == Hardware servers ==
- Brukertilfelle: Hva ønskes konfigurert
+ User case: What's shoud be configured
=== Solution ===
- === Hadling of exceptions ===
+ === Exception handling ===
=== Verification ===
=== Update configuration database ===
- == Klientmaskiner ==
+ == Client computers ==
- Brukertilfelle: Valg av klientmaskiner. Skal man velge stillemaskiner eller maskiner til multimedia. Skal man ha bærbare til alle eller stasjonære.
+ User case: Choice of client machines. Should you choose silent machines or machinery for multimedia. Should one have laptops to all or desktops.
- Det er flere typer teknologier som kan gi brukerprogram på PC-en. Mest vanlig er tykke klienter med operativsystem lokalt på hver datamaskin. Men det finnes andre typer teknologi for brukerprogram på skrivebordet. Mange har hørt om grafiske terminaler. Eksempler på dette er Citrix, FreeNX og Windows Terminal Server. Det finnes også andre alternativer som halvtykke klienter og ekte tynnklienter. Denne artikkelen beskriver alternativene, og gir en oversikt over hvor de forskjellige terminal-teknologiene gjør best nytte. Bakgrunnen for artikkelen er erfaringer fra konsernløsninger med sentralisert drift av datamaskinen i mange forskjellige bygg med lav, middels eller høy nettkapasitet.
+ Several types of technologies can provide application on the PC. Most common is thick clients operating locally on each computer. But there are other types of technology for applications on the desktop. Many have heard of graphic terminals. Examples include Citrix, FreeNX and Windows Terminal Server. There are also other options like lowfat clients and real thin clients. This article describes the options and provides an overview of where the various terminal technologies do best. The reason for the article is the experience of enterprise solutions with centralized operation of the computer in many different buildings with low, medium or high network capacity.
Client technologies are described in the following order. Graphic terminals Citrix and FreeNX, thin clients with X Windows, thick clients with Linux and Windows, client in between with Linux, and laptops. Then follow examples of what is common to use of server machines in various concern-oriented installations. A key factor for calculating costs is the number of concurrent users and the number of servers. Centralized management of computer equipment at several schools may in practice be compared with how the operation of ICT systems is done in larger companies. Often schools have more computers than the rest of the council's activities. It can quickly lead to a doubling of the number of employees in IT services in the municipality if you do not think things through in what one chooses for client solutions in schools.
- Citrix er det mest kjente produktet for '''grafiske terminaler'''. Selskapet som lager dette produkter ble etablert i 1989. De første grafiske klientene ble laget for operativsystemet OS/2. Første Windows-produkt ble lansert med NT 3.51 i 1995. Det er flere konkurrerende produkter til Citrix. En av de mest vellykkede er NX-teknologien. I korthet du kjøre brukerprogram fra en tjenermaskin med Citrix eller NX. Skjermbildet eksporteres over nettet fra en tjener til en grafisk terminal på en tykk klient.
+ Citrix is the most known product for '''grafical clients'''. The company makingthis is product was established in 1989. The first graphical clients was made for the operating system OS/2. First Windows product was launched with NT 3.51 in 1995. There are several competing products to Citrix. One of the most successful is the NX technology. Briefly, you may run applications from a server with Citrix or NX. The screen is exported over the network from a server to a graphical terminal on a thick client.
- '''Grafiske terminaler''' har den styrken at det er samme hva slags operativsystem som kjører på klienten. brukerprogrammene på tjenermaskinen kan man bruke uansett. Man kan kjøre standard kontorprogram og klient for e-post over en ISDN-linje med 64 kbps. Når det er sagt er det begrensninger i forhold til grafisk programvare, enten det brukes med multimedia eller interaktiv grafikk. Løsningen kan fort bli uten praktisk nytte om en kommune har plassert ut 30 eller 50 grafiske terminaler på 5-6 skoler med bredbånd på 2-8 Mpbs. Med denne kapasitetet kan man ikke kjøre interaktive grafiske programmer. Nettet blir fyllt opp med trafikk, og Citrix-klienten kobles av tjenermaskinen.
+ '''Grafical clients''' have the strength that it is the same what kind of operating system running on the client. Applications on the server, you may use anyway. One can run standard office programs and client emails over an ISDN line with 64 kbps. That said, there are limitations in graphic software, whether it is used with multimedia or interactive graphics. The solution can quickly become of no practical use if a municipality distribute 30 or 50 graphic terminals at 5-6 schools with broadband with 2-8 Mbps. With this capacity one can not run interactive graphical applications. The Internet will be filled up with traffic, and Citrix client disconnects from the server machine.
- Med '''grafiske terminaler''' må driftsavdelingen kjøre to parallelle løp for vedlikehold av programvaren. Vedlikehold skjer på alle klientmaskinene og på lokale og sentrale tjenermaskiner. For at f.eks. Citrix skal fungere rimelig godt må det utplasseres ut to ekstra tjenermaskiner i hvert bygg i tillegg til sentrale applikasjonstjenere. I tillegg er det som regel behov for en del tykke klienter også for bruk med multimedia. F.eks. er 1/3 av maskinene i Oslo-skolen tykke klienter for å gi støtte for multimedia.
+ With '''grafical clients''' operations department must run two parallel paths for the maintenance of software. Maintenance occurs on all client computers and on local and central servers. For getting for example Citrix to work reasonably well, there must be deployed two additional server machines in each building, in addition to central application servers. In addition, it usually needs some thick clients also for use with multimedia. For example 1/3 of the machines in Oslo schools are thick clients to provide support for multimedia.
'''Tynnklienter''' ble introdusert i 1984 på MIT. Dette var omtrent på samme tid som Apple lanserte Macintosh med grafisk brukergrensesnitt. Året etter kom første utgave av Windows fra Microsoft. Egentlig heter tynnklienter X Window System og kan brukes på alle mulige plattformer som f.eks. Linux, Mac eller Windows. X Windows snur verden på hode. I praksis kjører programmene på en tjenermaskin, og det grafiske brukergrensesnittet sendes over nettverket til klientmaskinen. Klientmaskinen kjører et tjenerprogram for framvising av grafiske vinduer. En X-tjener kan kjøre programvinduer fra forskjellige program som kjører på mange forskjellige tjenermaskiner. Tykke klienter kjører også X Window system, men da et lokalt nettverk på PC-en. Alle Unix-systemer med grafisk brukergrensesnitt kjører X-tjener.
- Den største fordelen med '''tynnklienter'''er gjenbruk av eldre maskiner uten økning av kompleksiteten ved drift. Mange bruker PC-er med 233 MHz og 32 MB minne som tynnklienter. Det er ikke behov for lokal harddisk. Brukerne kan håndtere tyngre grafikk, lyd og enkel video. Flere skoler har åpnet for bruk av CD/DVD-rom og USB minnepenn på '''tynnklientene'''. Driftspersonellet slipper å holde orden på et eget operativsystem på hver av PC-ene. Alt håndteres fra tjenermaskinen. Hver tynnklient bruker rundt 2 Mbps nettkapasitet ved vanlig bruk. Ytelsen på tynnklienter er betydelig bedre enn grafiske terminaler. Tynnklienter trenger i snitt færre tjenermaskiner enn grafiske terminaler med f.eks. Citrix viser en utredning av Utdanningsetaten i Oslo.
+ The main advantage of '''thin clients''' is reuse of older equipment without increasing the complexity of operation. Many people use PCs with 233 MHz and 32 MB memory as thin clients. There is no need for local hard drive. Users can handle heavier graphics, sound and simple video. Several schools have opened for the use of CD / DVD-Rom and USB memory pen at '''the thin clients'''. Operating personnel do not have to keep track of a separate operating system on each of the PCs. Everything is handled from the server. Each thin client uses around 2 Mbps network capacity during normal use. The performance of thin clients is significantly better than graphic terminals. Thin clients need in average fewer servers than graphic clients with for example Citrix, a study of The Department of Education in Oslo shows.
'''Tykke klienter''' eller vanlige PC-er er det de fleste bruker i dag. Første gang uttrykket Peronal Computer ble brukt var 3. november 1962. Den første PC-en med nettverk og grafisk brukergrensesnitt ble laget hos Xerox PARK i 1973. I dag er det PC-konseptet IBM lanserte i 1981 som er mest kjent og utbredt. Hele operativsystemet og alle brukerprogrammene er installert på hver klientmaskin på et lokalt datalager. De mest kjente operativsystemene PC-er er Microsoft Windows og Linux. Men det er også en rekke andre systemer som mange bruker, blant annet en eller annen utgave av BSD.
- Fordelen med '''tykke klienter''' er at alle programmene kjører lokalt, noe som kan gi stor fleksibilitet og god ytelse for brukerne. Siden de fleste brukerprogrammene kjører lokalt trenger man få sentrale tjenermaskiner. Løsninger med tykke klienter kan være relativt rimelig å drifte om man standardiserer. På Windows er det en stor fordel å ha mest mulig like maskiner, noe som er vanskelig over tid. Det er helt vanlig at f.eks. skolen at man både har 4 og 5 PC-typer. Dette påvirker driftskostnadene. Linux er mer fleksibel da systemet enklere kan administreres med mange forskjellige PC-typer. Linux krever også mindre minne, og tillater lengre bruk av eldre datamaskiner uten tap av ytelse rapporterer British Educational Communications and Technology Agency (BECTA).
+ The advantage of '''Thick clients''' is that all programs are run locally, which can provide great flexibility and performance for users. Since most user programs running locally few central servers are need. Solutions with thick clients can be relatively inexpensive to operate if one standardizes. On Windows, it is a great advantage to have mostly similar machines, which is difficult over time. It is quite common, for example, that the school has both 4 and 5 PC types. This affects operational costs. Linux is more flexible because the system can more easily managed with many different PC types. Linux also requires less memory, and allows for longer use of older computers without loss of performance British Educational Communications and Technology Agency (BECTA) reports.
- '''Halvtykke klienter''' er en annen spennende teknologi. I dag støttes dette på Linux med Lessdisks eller ny LTSP. Novell hadde nærmest monopol på halvtykke klienter for 15 år siden. Forenklet går dette ut på at hele operativsystemet og brukerprogrammene er installert på en tjenermaskin. Operativsystem lastes opp fra tjener til klienten over nettverket. Fil, utskrift og nett-tjenester blir håndtert av et operativsystem laget for nettverk. Ved introduksjon av Windows 95 møtte Novell en teknologisk sperre. Microsoft la om til å styre Windows med registry istedenfor tekstfiler. Nå er det bare Linux og andre Unix-varianter som tilbyr halvtykke klienter.
+ '''Diskless clients''' is another exciting technology. Today supported on Linux with Lessdisks or new LTSP. Novell had a virtual monopoly on diskless clients 15 years ago. Simplified, the entire operating system and applications are installed on a server. Operating system is uploaded from server to client over the network. File, print, and Web services are handled by an operating system designed for networks. By introduction of Windows 95 met Novell a technological barrier. Microsoft changed controlling Windows with registry instead text files. Now it's only Linux and other Unix variants offering diskless clients.
- Fordelen med '''halvtykke klienter''' er at man får ytelsen til tykke klienter med driftsfordelen til tynnklienter. Det betyr at virksomheten kan koble på svært mange klientmaskiner på en tjenermaskin, uten å installere lokalt operativsystem på hver klient. Alt håndteres fra tjenermaskinen. Systemet støtter lyd, video, CD/DVD-rom og USB minnepinne. I dag er det sjeldent at man får dårligere bruktmaskiner enn 800 MHz prosessor og 256 MB minne, noe som passer utmerket som halvtykk klient. Det er anbefalt å bruke lokal harddisk som mellomlager.
+ The advantage with '''diskless clients''' is that you get the performance of thick clients with the operational advantage of thin clients. It means that the organisation can connect many client machines to a server, without installing locally operating system on each client. Everything is handled from the server. The system supports audio, video, CD/DVD-Rom and USB memory stick. Today it is rare that one gets poorer used equipment than 800 MHz processor and 256 MB of memory, which is well suited as half thick client. It is recommended to use local hard drive cache.
- '''Bærbare maskiner''' er i all hovedsak en tykke klient. Bærbare i prinsippet brukes som tynnklient, halvtykk klient eller grafisk terminal. Men det er ikke særlig praktisk av flere grunner. Bærbar bør brukes som tykk klient. Skal man koble den bærbare til et stasjonært datanett må man velge hva slags tjenester som kan brukes.
+ '''Portable clients''' is essentially a thick client. Laptops may in principle be used as thin client, half thick client or graphical terminal. But it is not very practical for several reasons. Portable should be used as thick client. For connecting the laptop to a stationary computer network, one must choose what kind of services to be used.
There are significant challenges with portables in wireless networks with many users. Wireless networks have limited capacity. Portables are also subjected to rough treatment, and require more frequent replacement than what is normal for stationary equipment. One should not run graphic terminals on laptops in wireless networks. This quickly becomes unstable when you have many users. Thick clients with Linux or Windows runs fine. They can relatively easily be authenticated against the network. The user can access file directories, printing and other network services in a safe and secure manner. Several providers offer laptops in schools which connect to the computer network running Debian Edu.
- === Tabell over klienttypene ===
+ === Table of client types ===
- ||'''''Hovedløsning'''''||'''''Støtte for multimedia'''''||'''''Kjennetegn'''''||
- ||Tykke klienter (Windows, Linux eller Mac)||God støtte for lyd, grafikk og video gitt kraftig nok prosessor og minne på klientmaskinen.||Alle brukerprogram installert på klientmaskinen. Brukerprogrammene kjører på klientmaskinen. Klientmaskinen kan være stasjonær eller bærbar. Kjører flere tjenester i nettverk som e-post, fillagring, sak-arkivsystem ol.'''Fordel:''' Trenger få tjenermaskiner. God støtte for multimedia'''Ulempe:''' Må installere og vedlikeholde all programvare på hver klientmaskin||
- ||Halvtykk klient (Linux. Tidligere var dette løsningen til Novell med Windows 3.X)||God støtte for lyd, grafikk og video gitt kraftig nok prosessor på minne klientmaskinen.||Alle brukerprogram er installert på tjenermaskin. Brukerprogram kjører på klientmaskinen. Klientmaskin er vanligvis stasjonær. Kjører flere tjenester i nettverk som e-post, fillagring, sak-arkivsystem ol.'''Fordeler:''' Samme funksjonalitet som tykke klienter. Trenger få tjenermaskiner. Klientmaskinene har ikke installert programvare.||
- ||Tynnklient (X Windows System)||Grei støtte for lyd, grafikk og video gitt kraftig nok prosessor på minne på tjenermaskin. Trenger høy kapasitet på klientnettverket.||Alle brukerprogram og tjenester er installert på tjenermaskin. Brukerprogrammene kjører på tjenermaskiner. Klientmaskinen er vanligvis stasjonær. Kjører flere tjenester i nettverk som e-post, fillagring, sak-arkivsystem ol.'''Fordel:''' Gir nytt liv til gjenbrukte datamaskiner. Klienten har ikke installert programvare.'''Ulempe:''' Krever flere tjenermaskiner enn tykke og halvtykke klienter.||
- ||Grafiske terminaler (FreeNX, Citrix, RDP)||Grei støtte grafikk gitt kraftig nok prosessor på minne på tjenermaskin, og høy kapasitet på nettverket. Svak eller liten støtte for interaktiv grafikk ved midlere nettkapasitet i nettverket.||Alle brukerprogram og tjenester er installert på tjenermaskin. Fullt operativsystem med vindussystem er vanligvis installert på klientmaskin. Brukerprogrammene kjører på tjenermaskiner. Klientmaskinen er vanligvis stasjonær. Kjører flere tjenester i nettverk som e-post, fillagring, sak-arkivsystem ol.'''Fordel:''' Gir nytt liv til gjenbrukte datamaskiner.'''Ulempe:''' Må installere og vedlikeholde operativsystem på hver klientmaskin. Krever flere tjenermaskiner enn ekte tynnklienter. Krever betydelig flere tjenermaskiner enn tykke eller halvtykke klienter. Gir dårlig ytelse eller ingen støtte for multimedia. Terminalen kobles ned ved metning i nettverket. Dette kan skje flere ganger i timen.||
- ||Laptops||God støtte for lyd, grafikk og video gitt kraftig nok prosessor og minne på klientmaskinen.||'''Fordel:'''Kan ta med PC-en hvor det måtte passe'''Ulempe:''' Må installere og vedlikeholde operativsystem på hver klientmaskin. Må sette opp og vedlikeholde tjenester som gjør det enkelt og koble til og fra maskiner i datanettet. Det er betydelig brekkasje med bærbart utstyr, og levetiden er i snitt 3 år, eller 2-5 år mindre enn stasjonære maskiner. Drift av bærbart er dyrt.||
+ ||'''''Main solution'''''||'''''Support for multimedia'''''||'''''Characteristics'''''||
+ ||Fat clients (Windows, Linux or Mac)||Good support for sound, graphics and video with powerful enough processor and memory on the client machine.||All applications installed on the client machine. The user programs run on the client machine. Client machine may be stationary or portable. Running multiple services in networks such as email, file storage, case-filing system etc.'''Advantage:''' Requires few server machines. Good support for multimedia'''Disadvantage:''' Need to install and maintain all the software on each client machine||
+ ||Diskless workstation (Linux. Earlier this was the solution from Novell with Windows 3.X)||Good support for sound, graphics and video given a powerfull enough processor and memory on the client machine.||All user applications are installed on the server machine. User programs run on the client machine. Client computer is usually stationary. Running multiple services in networks such as email, file storage, case-filing system etc.'''Advantages:'''Advantages. Same functionality as thick clients. Need few servers. The client computers do not have software installed.||
+ ||Thin client (X Window System)||Decent audio, graphics and video support given powerful enough processor memory on the server machine. Need high capacity client network.||All user programs and services are installed on the server machine. The user programs running on servers. The client computer is usually stationary. Running multiple services in networks such as email, file storage, case-filing system etc.'''Advantage:''' Gives new life to reused computers. Client is not installed software.'''Disadvantage:''' Requires more servers than thick and diskless clients.||
+ ||Graphical terminals (FreeNX, Citrix, RDP)||Decent graphics support given powerful enough processor memory on the server machine, and high capacity network. Weak or little support for interactive graphics at medium capacity in the network.||All user programs and services are installed on the server machine. Full operating system with window system is usually installed on the client machine. The user programs running on servers. The client computer is usually stationary. Running multiple services in networks such as email, file storage, case-filing system etc.'''Advantage:''' Gives new life to reused computers.'''Disadvantage:''' Must install and maintain operating system on each client machine. Requires more servers than real thin clients. Requires significantly more servers than thick or lowfat clients. Gives poor performance or no support for multimedia. The terminal disconnects with overloads in the network. This may happen several times an hour.||
+ ||Laptops||Good support for sound, graphics and video with powerful enough processor and memory on the client machine.||'''Advantage:''' Can bring the PC along'''Disadvatage:''' Must install and maintain operating system on each client machine. Must set up and maintain services that make it easy and connect and disconnect machines in the network. There is considerable breakage with portable equipment, and lifetime are averaging 3 years or 2-5 years less than desktops. Operation of the portable is expensive.||
=== Solution ===
- === Hadling of exceptions ===
+ === Exception handling ===
=== Verification ===
@@ -152, +152 @@
== Switches ==
- Brukertilfelle: Hva ønskes konfigurert
+ User case: What's shoud be configured
=== Solution ===
- === Hadling of exceptions ===
+ === Exception handling ===
=== Verification ===
@@ -164, +164 @@
== Wireless access points ==
- Brukertilfelle: Hva ønskes konfigurert
+ User case: What's shoud be configured
=== Solution ===
- === Hadling of exceptions ===
+ === Exception handling ===
=== Verification ===
@@ -176, +176 @@
== Firewall(s) ==
- Brukertilfelle: Hva ønskes konfigurert
+ User case: What's shoud be configured
=== Solution ===
- === Hadling of exceptions ===
+ === Exception handling ===
=== Verification ===
@@ -188, +188 @@
== Routers ==
- Brukertilfelle: Hva ønskes konfigurert
+ User case: What's shoud be configured
=== Solution ===
- === Hadling of exceptions ===
+ === Exception handling ===
=== Verification ===
=== Update configuration database ===
- == Oppsett av enkel brannmur ==
+ == Setting up a simple firewall ==
- Brukertilfelle: Hva ønskes konfigurert
+ User case: What's shoud be configured
=== Solution ===
- === Hadling of exceptions ===
+ === Exception handling ===
=== Verification ===
@@ -212, +212 @@
== Setup: ==
- Brukertilfelle: Hva ønskes konfigurert
+ User case: What's shoud be configured
=== Solution ===
- === Hadling of exceptions ===
+ === Exception handling ===
=== Verification ===
More information about the debian-edu-commits
mailing list