[debian-edu-commits] [Debian Wiki] Update of "DebianEdu/Documentation/nb/ITIL/Infrastructure" by Anna Kennedy

Sat Mar 21 13:42:21 UTC 2015

Dear Wiki user,

You have subscribed to a wiki page or wiki category on "Debian Wiki" for change notification.

The "DebianEdu/Documentation/nb/ITIL/Infrastructure" page has been changed by Anna Kennedy:
https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/nb/ITIL/Infrastructure

New page:
= IKT Infrastrukturledelse =

<<TableOfContents(2)>>

Denne delen av driftsdokumentasjonen handler i større grad om teknologi. De andre kapitlene om servicestøtte og tjenesteleveranse handler om arbeidsprosesser og rutiner. Infrastrukturledelse handler om planlegging, design, utrulling, og vedvarende teknisk vedlikehold av IT-systemene. Hensikten er å tilby IT-løsninger som er tilpasset virksomhetens behov, og kan driftes over tid til en kostnad man har råd til. 

God planlegging, administrasjon, og styring er nøkkelen for å sikre en godt utbygd IT-tjeneste, og at tjenesten kan tilpasses endringer i virksomhetens behovene over tid. Det handler om å bruk ressursene godt, og at man har ferdigheter og kompetanse som kreves for å tilby en god IT-tjeneste.  

Selv om man skulle ha bygd ut en god infrastruktur må man regne med at 60-70% av kostnadene går til drift, altså servicestøtte og tjenesteleveranse. Allikevel utgjør infrastruktur rundt 20-30% av totalkostnadene, og man må ta denne delen like på alvor som driften. Den infrastrukturen man har valgt påvirker også i stor grad hva driften vil koste og hva systemene er i stand til å levere. 

De fleste forbinder infrastruktur med vei, vann og kloakk, og strømforsyning. Skal man bygge et hus må man sørge for at infrastrukturen er på plass om man skal ha en viss bostandard. I dataverdenen forbindes ofte infrastrukturen med datanettverket. Dette var på 1980-tallet. I løpet av de to neste tiårene er infrastrukturen utvidet til å gjelde nettverk, datamaskinene, programvaren, og vedlikehold av dette. Så i denne delen av dokumentasjonen er alt nettverk, maskinvare og betydelige deler av programvaren en del av infrastrukturen. 

Også her fokuserer vi på praktisk planlegging og gjennomføring. Vi har hentet inn konkrete plandata fra forskjellig kommuner som har laget gode IT-planer ved budsjettinger og anskaffelser. Vi går igjennom design og planleggingsprosessen, utrullingsprosessen, driftsprosessen, og støtte. Det er viktig å ha i bakhodet at det er forskjell på driftsstøtte når det gjelder hva servicekontoret gjør med f.eks. brukerstøtte, og den driftsstøtten som gjøres av f.eks. nettverkskabler til skolen. Det er i hovedsak fire prosesser som går igjen ved infrastrukturledelse: 

 1. Design og planleggingsprosess <<BR>> Utvikling og vedlikehold av IT-strategier og prosesser for utrulling og sammensetting (implementasjon) av passende løsninger i IT-infrastrukturen i organisasjonen.  
 1. Utrullingsprosess <<BR>> Dreier seg om sammensetting (implementasjon) og utrulling av virksomhet, og/eller IT-løsninger designet og planlagt med et minimum av forstyrrelser for virksomheten.
 1. Driftsprosess <<BR>> Alle aktiviteter og tiltak for å levere og/eller vedlikeholde den ønskede bruken av IT infrastruktur.
 1. Teknisk støtteprosess <<BR>> Utviklingen av kunnskap for evaluering, støtte og kvalitetssikring av hele gjeldende og fremtidige infrastrukturløsninger. 

== Design og planlegging ==
Design og planlegging handler om å gi gjennomgripende strategiske retningslinjer for utvikling og installasjon av en IT-infrastruktur ut fra virksomhetens behov. Det gjelder ikke bare infrastruktur som nettverk, datamaskiner, og programmer. Også grunnleggende prosesser må på plass for å få teknologien til å virke. Det gjelder både servicekontoret og prosesser for tjenestestyring. 

Å unngå planlegging, eller å kutte hjørner, gjører til stor risiko. Derfor er det ofte lurt å bruke litt mer tid og innsats på planleggingen, noe som vil redusere risiko, og gi betydelige fordeler under gjennomføringen. De fleste prosjekt strander grunnet manglende planlegging. Å få på plass en ITIL-prosess i organisasjonen er helt avhengig av forberedelse og planlegging, og effektiv bruk av folk, prosesser, og produkter* (verktøy og teknologi). 

Det er også svært viktig å kommunisere og samtale med alle deler av organisasjonen under planlegging av ITIL. I Norge er dette regulert i arbeidsmiljøloven §4-2: 

 ''Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes løpende informert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet. De skal gis nødvendig opplæring for å sette seg inn i systemene, og de skal medvirke ved utformingen av dem.''

Hensikten er å levere de riktige IT-løsningene for virksomheten. Dette må være enkelt å vedlikeholde og være tilpasset skolen behov. Løsningen skal være rimelig over lang tid også når systemene utvides. Under en design- og planleggingsprosess forholder man seg vanligvis til en styringsgruppe og en referansegruppe. Et godt prosjekt sørger for å ha dyktige folk i styringsgruppa og personer som bidrar i referansegruppa. En god planlegger er flink til å bruke disse gruppene, og andre medarbeidere for å få fram de gode løsningene. 

Vi har satt opp en huskeliste over aktiviteter og leveranser i et infrastrukturprosjekt. 

Innspill

 * Planen til skolene, både fagplaner og virksomhetsplaner
 * Eksisterende IT-strategier
 * Forventningene til driftstjenesten
 * Gjeldende IT-systemer og driftsorganisasjonen
Prosesser

 * gå gjennom alle innspill og dokumenter
 * se på andre som utfører design- og planaktiviteter
 * lag og vedlikehold IT-planer og beslutninger
 * lag og vedlikehold IT-arkitekturen
 * lag og vedlikehold IT-strategien
Leveranser

 * IT-strategi
 * IT-beslutninger (med begrunnelser)
 * IT-planer
 * hele IT-arkitekturen
 * Design og planlegging av prosesser og prosedyrer
 * organisasjonsstruktur og rammeverk
 * Design og planleggingsstandarder og beslutninger
 * SWOT-analyse (Styrker, Svakheter, Muligheter, Trusler)
 * brukertilfeller og brukbarhetsstudier
 * Kravlister og anbudsdokumenter
 * Prosjektplaner
 * Tekniske tegninger, planer og kart
 * Kommentarer og tilbakemeldinger
Som man ser er det omfattende planlegging som gjøres i et infrastrukturprosjekt. Et IT-prosjekt for skolene i kommunen kan fort bli på flere millioner kroner skal man ha ut 500-1000 datamaskiner med strøm, datanettverk og programvare. Med slike beløp er det viktig å ha gode og gjennomførbare planer med realistiske budsjetter. 

Det er flere eksempler på at kommuner har undervurdert datasatsingen på skolene. De har installert masse fint utstyr som blir stående ubrukt. Det kan være programvare som mangler. Nettverket kan være av dårlig kvalitet eller man mangler strømkontakter. Kommunen for fort en ekstra regning på 2 millioner kroner om 800 maskiner på 10 skoler skal ha datanett og strømkontakter. 

Gode utbyggingsplaner laget man for å unngå overraskelser. Planene lages også for å sikre et riktig ambisjonsnivå med et realistisk budsjett. 

== Utrulling ==
Definisjon:

 Dreier seg om sammensetting (implementasjon) og utrulling av virksomhet, og /eller IT-løsninger designet og planlagt med et minimum av forstyrrelser for virksomheten.

I plan-prosjektet vil man ha gjort opp status for hva skolene har av utstyr, og hvor mye utstyr som finnes. Ut fra dette lages en plan for å rulle ut nytt utstyr, eller bytte ut utstyr på hver skole, og hos den sentrale driftstjenesten. 

Dette handler om å plassere ut utstyret der det skal brukes. PC-ene skal settes ut på bordene og kobles til datanettet med en nettverkskabel. Stikkontakten skal settes i støpselet. Skjermen skal kobles til og man skal sette nettverkskabler i riktige switcher. 

Uttrykket utrulling brukes både om de å plasser ut utstyr, og det å installere programvare og oppsett på mange maskiner. Man kunne kalt det å rulle ut programvare for utgivelseshåndtering av det engelske uttrykket «Release Management». Men ordet utrulling er kort og greit, selv om man bør presisere at om man snakker om maskinvare eller programvare, noe som krever helt forskjellige fremgangsmåter. 

Utrullingshåndtering handler om gjennomføring av det som er planlagt og designet i utgivelsesprosessen. Å få ut utstyret der det skal er ofte vanskeligere enn det man tror, og tar betydelig med tid. Dette fordi mange parter er involvert enten det gjelder de som leverer utstyret, eller alle de som skal ta imot utstyret. På en måte kan man si at utrulling er det samme som en hjulbolt som holder bilhjulet på plass til akslingen. 

Det er helt avhengig av mye samordning for å få alt på plass. Man må sørge for god taktisk planlegging, noe som involverer både endringsledelse og prosjektledelse. Man må sørge for at utrullingen henger sammen med design- og planleggingsprosessen. 

Ofte kan oppstå en fare i at man undervurdere hvordan utrullingen påvirker eksisterende systemer. Når man tar ibruk nye løsninger, eller oppgraderinger, vil dette påvirke eller endre organisasjonen. Arbeidsrutiner legges om, og man får nye måter å løse oppgaver på. 

I skolen handler endringen om at man innfører IT-verktøy i skolefagene. Dette er nytt og anderledes for lærerene. Mange er ukjent med hvordan utstyret kan brukes til læring. Samtidig skal det på plass en drifts- og vedlikeholdstjeneste for å gi skolene en trygg og stabil IT-løsning. Dette fører til endringer i organisasjonen, noe som må planlegges og krever ressurser. Derfor er det viktig å ta hensyn til dette både under planlegging og utrulling. 

=== Roller under utrulling ===

Dette med å bygge ut en IT-infrastruktur kan sammenlignes med å bygge et hus. Bygge man et hus har man gjerne med en arkitekt, byggherre, huseier, murere, snekkere, rørleggere, elektrikere og en eller flere arbeidsledere (forman). Slik er det også ved utrulling av infrastruktur. Vi har summert opp de rollene som anbefales som en del av driftsstandarden ITIL. 

 * Eier av utrullingsprosessen - er ansvarlig for utrullingsprosessen, og at den skjer på en god og effektiv måte. 
 * Prosjektleder for utrullingen - er ansvarlig for utvikling av passende planer for utrulling av IT-løsningen og for å lede utrulling fra dag-til-dag-basis.
 * Koordinator for utrullingen - ansvarlig for koordinering av utrullingsaktiviteter.  Koordinator skal sikre at prosjektet når målsetningene og akseptansekrav som gjelder for løsningen, og sikre en ordentlig overlevering. 
 * Utrullingsanalytiker - ansvarlig for å sikre at det er passende omgivelser på de stedene som utstyret skal stå. Skal følge opp at utstyret og lokalene passer til de standarder, tester og utrullingen man er enige om. 
 * Medarbeidere i utrullingslaget - ansvarlig for at IT-løsningen og arbeidsmiljøet, og støtter for akseptanse- og test-prosessene.
Som vi ser berører utrullingen mange deler av virksomheten. Teknisk berøres konfigurasjoner og versjoner av programvare og utstyr. I tillegg påvirkes selve prosessen for endringer og hvordan arbeidet gjøres på servicekontoret. 

Man må tenke seg litt om før man sørger for at personer får arbeidsoppgavene disse rollene legger opp til. Selv om man har et fullt utrullingsprosjekt til flere millioner kroner så kan det hende at en person har flere roller. Men det er ikke sikkert det er heldig at en og samme person har flere roller, da et utrullingsprosjekt for blir krevende i å følge opp leverandører og de som skal motta utstyret. 

Ved mindre oppgraderinger og justeringer kan det fort bli for mange roller. F.eks. trenger man ikke å ha en prosjektleder for å plassere inn en ny tjenermaskin, eller bytte en svitsj. Dette er en del av infrastrukturen, men ligger veldig tett opp til drift og vedlikehold. Det viktige her er å skille mellom utrulling i infrastrukturen og driftstjenesten. Driftsavdelingen skal ikke overta utstyret før det virker slik som avtalt. Med andre ord har man et overdragelsesdokument der man kvitterer ut at utstyret er levert i forhold til det som er avtalt. 

== Driften ==
Definisjon:

 Utviklingen av kunnskap for evaluering, støtte og kvalitetssikring av hele gjeldende og fremtidige infrastrukturløsninger. 

Drift av utstyret handler om å ha verktøyene og maskinene på plass som et grunnlag for å levere IT-tjenestene som er avtalt. Drift av utstyr har et sterkt fokus på teknologi. Dette understøtter alle andre aktiviteter som gjøres med IT-systemene. Ofte ses driften på som støttetjenester bortgjemt på et kontor innerst i lokalet. Det er en «hygienetjeneste».Først når noe går galt kontaktes driftspersonellet. En god driftstjeneste er allikevel helt avgjørende for at IT-verktøyene virker som de skal. Uten en god drift så godtar man tap av tid, og at oppgaver ikke kan løses. F.eks. kan en skole få problemer med gjennomføring av prøver som gjøres med IT-verktøy. 

Man kan spørre seg om man trenger drift. Trenger man folk til drift i dagens høyteknologiske verden? Er det ingen som har funnet på en måte å løse driftsoppgavene helt automatisk? Hvorfor skal man ha folk til drift? Svaret er som regel at man balanserer mellom hva som gjøres automatisk, og hva som folk må følge med på. En viktig erkjennelse er at folk flest vil ha noen å prate med når det oppstår et problem. De vil at feilen skal fikses, og de vil ha tilbakemelding om at alt går greit.  Denne type feilretting er ikke særlig enkelt å erstatte med maskiner. 

En god driftsavdeling velger å automatisere der det er mulig. Samtidig trenger man folk til å overvåke og holde styringen på de automatiserte løsningene. Automatikken må videreutvikles. Det er også situasjoner hvor automatikken ikke strekker til. Utstyr går i stykker, og programmer krasjer. Man trenger noen som er nevenyttige og kan utbedre feil og mangler, eller skaffe erstatning for det som ikke kan repareres. 

En uorganisert driftstjeneste gjør at mye arbeidstid går med til brannslukking og manuelle rutiner som kunne vært automatisert. Å bruke tid på automatisering kan fort lønne seg fordi man kan frigjøre tid. Dette er tid som kan brukes til å forbedre brukerstøtten, gi flere tjenester, og høyne kvaliteten for brukerne. For å få til en permanent feilfiks kan det hende at man noen ganger må utsette oppgraderinger, eller fjerne tjenester som er til midlertidig reparasjon. Dette for å få tid til å fikse problemene skikkelig uten at det tar all tiden å overvåke systemet manuelt. 

Drift handler i stor grad om å forebygge feil, eller rette på utstyret som er feilmeldt. Ofte er man ikke helt kjent med årsaken til en feil. Man må feilsøke for å finne ut hvor feilen ligger. Gode driftsmedarbeidere har teft. De bruker tidligere erfaring på å avdekke hvor feilen ligger. Så går de nesten rett på problemløsningen og retter feilen. 

== Konfigurasjonselement ==
Konfigurasjonselement heter Configuration Item (CI) på engelsk. Det er en del av en infrastruktur. Et konfigurasjonselement er gjerne en som beskriver et ønske om endring eller et spørsmål. Det kan være å få på plass en ny tjeneste, eller gjøre justeringer på tjenester man allerede har i produksjon. Ofte er det et spørsmål om å oppgradere noe utstyr, eller skaffe noe nytt. 

Konfigurasjonselementet er en viktig del av konfigurasjonsstyringen når det kommer til utstyr og infrastruktur. Ofte handler konfigurasjonselement om systemer skal: 

 * kjøres
 * stenges
 * avsluttes
 * startes
 * avbrytes
 * tas ut

== Teknisk støtte ==
Teknisk støtte skal sørge for at man har folk med riktig kompetanse til å understøtte de tjenestene som leveres i datanettet, og personene som jobber på g servicekontoret. Som en del av den tekniske støtten bør man ha dyptgående dokumentasjon med tekniske råd. Rådene skal gi informasjon, veiledning og eksempler på utrullingsaktiviteter, og for støtte og vedlikehold av alle deler av IT-tjenesten. For å få dette til må staben kjenne, eller være i stand til å skaffe informasjon om teknologi, prosesser og dokumentasjon. Som man ser av listen består teknisk støtte av en rekke aktiviteter som man må gjøre: 

 * Forskning og utvikling tilknyttet ny teknologi.
 * Tredjelinjeservice for teknisk støtte i tilknytning til hendelsesrapporter fra servicekontoret, og den generelle problemhåndteringen.
 * Leveransestyring - teknisk støtte mangler dybdekunnskap eller forståelse for teknologien som er i bruk, og trenger teknisk støtte fra andre.
 * Sammenheng med design- og planleggingen. Spesielt i forbindelse med støtte og dokumentasjon. F.eks. ved utarbeidelse av anbudsdokumenter. 
 * Sammenheng med utrulling ved nye versjoner av systemene, og akseptanse i driftsmiljøet. 
 * Analyse, fortolkning, og distribusjon av informasjon fra rapporter og logger. 
 * Taktisk sammensetting av forbedringer i kvaliteten av IT-tjenesten som leveres. 

= Design og planlegging =
Som eksempel på hvordan infrastrukturen kan lages, har vi tatt med betydelige deler av IT-planen for skolene i Nittedal 2005-2008. Vi har gjort en del justeringer så den blir mer generell og enklere kan kopieres av andre. 

 * Bakgrunn for planen
 * Forventninger til IT-verktøy og tjenester
 * Kompetansebehov
 * Investeringer
 * Målsetning
 * Elever og lærere
 * Status og mål
 * Kostnader
 * Andre innkjøpsalternativer
 * Programvare, læringsplattformer, og tjenester
 * Programvare og læringsplattformer
 * Nett-tjenester
 * Ressursbruk
 * Sentralisert drift og roller
 * Drift- og støttekostnader
 * Anbefaling
 * Vedlegg

== Bakgrunn for planen ==
I sitt «Program for digital kompetanse 2004-2008» setter Utdannings- og forskningsdepartementet mål for bruk av digital teknologi i norsk skole. «Innen 2008 skal vi ha en infrastruktur, en organisering og en kultur som gjør vårt skolesystem til et av de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnytting av IKT i undervisning og læring.»

Å kunne bruke digitale verktøy defineres som en grunnleggende ferdighet i hele det 13-årige løpet. Elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal prioriteres i alle fag. De nye læreplanene vil medføre at elevene i økende grad må ta i bruk digitale verktøy i undervisningen. Elevene skal kunne bruke samme teknologi i arbeidene som danner grunnlag for sluttvurderingen som de bruker i undervisningen. Når eksamen gjennomføres med bruk av digitale verktøy, gir dette bedre samsvar mellom læringsarbeidet underveis og den avsluttende vurdering.

En nasjonal kartleggingsstudie (Skolenes digitale tilstand 2003, ITU, feb.2004) viser at datamaskiner i begrenset grad inngår i fagene i grunnskolen, og at datamaskinene brukes lite av elevene på skolen.

Denne planen bygger på «Kompetanseplan for skolene i Nittedal (2005-2008)» og er en presisering av kompetanseplanens mål for digital kunnskap i Nittedals skolen. I tillegg er dette en plan for investeringer og ressursbehov tilknyttet driften av vårt linux nettverk.

== Forventninger til IT-verktøy og tjenester ==
Vi har ulike mål for ulike grupper i skolen og for de ulike sidene ved IKT-satsingen. Kort formulert er målene våre:

 * Få økt bruk av IKT både hos elever og lærere ved å øke den fysiske tilgangen til IKT-utstyr.
 * Være verktøyorientert, og derfor å legge vekten på aktiv bruk av IKT-verktøy i skolefagene.
 * Gi full tilgang til pedagogisk programvare til alt fra musikkforming og bruk av Internett til skrivetrening, simuleringer og spill. 
 * Være nøysomme og utnytte de økonomiske ressurser vi har på en best mulig måte.
Gjennom disse hovedmålene vil vi oppnå at:

 * Lærerne får et godt arbeidsverktøy og kommunikasjonsredskap i arbeidet.
 * Elevene får mulighet til å bli personlige brukere av IKT og bruke IKT som et naturlig verktøy i skolehverdagen.
 * Skolen blir fysisk i stand til å oppfylle ulike sider ved læreplanen knyttet til IKT.
 * Drifts- og vedlikeholdskostnadene ikke er større enn skolebudsjettet tåler. 

== Kompetansebehov ==
For å bygge ut og vedlikeholde infrastrukturen trenger man et samarbeid mellom mange forskjellige fagfolk. Som eksempel viser vi hvilke utstyrsområder man trenger fagekspertise. Dette er utstyrsområder som inngår som en del av infrastrukturen på en vanlig skole. 

 * Nettverksinfrastruktur med lokalnett (LAN) og områdenett (WAN). For det meste er det enkelt å få tak i svitsjer og annet nettverksutstyr. Dette er hyllevare. Men utstyret må settes opp ut fra den planlagte arkitekturen som er laget for sentralisert drift. Dette er en jobb for fagfolk. Kommunens bygningsavdeling må godkjenne endringene som gjøres. 
 * Strømforsyning (230V) til klientmaskiner, tjenermaskiner og nettverksutstyr. Mange skoler har ikke bygd ut stikkontakter til alle datamaskinen som skal plasseres ut i klasserom, på datarom eller i biblioteket. Planlegging av strømnett krever og utbygging av nok stikkontakter er en jobb for fagfolk, og er regulert i forskrifter. Kommunens bygningsavdeling må godkjenne endringene som gjøres. 
 * Tjenermaskiner og klientmaskiner som støtter et større utvalg av nett-tjenester og sluttbrukerprogrammer. Å skaffe rett utstyr er en betydelig jobb. Det gjelder å finne passende kapasitet på utstyret, god kvalitet, greie garantiordninger, og lave priser. 
 * Maskinoppsett og systemer for overvåking av maskinvare. For å være sikker på at alt utstyret kjører så følger det som regel med systemer for fjernovervåking. På den måten kan man ha oversikt over helsetilstanden til utstyret på et sentralisert driftssenter. 
 * Utforming av passende omgivelser eller rom for plassering av utstyr som trenger kjøling. Datamaskiner og nettverkselektronikk avgir betydelig med varme. Først den senere tiden har produsenter av utstyr tatt tak i den stadig økende effektbruken. Derfor må man av og til sørge for transportere vekk overskuddsvarme. Slike kjølesystemer må eventuelt installeres av fagfolk. 
 * Kjennskap til forskjellig ytelseskrav til programvaren. Et program til videoredigering må kjøre på en arbeidsstasjon med > 1,5 Ghz prosessor og mye minne. Andre program kan enkelt brukes på en tynnklient. Man må ha relativ god kjennskap til hva som kan forventes av forskjellig type klientmaskiner for å velge riktig miks av utstyr. Dette krever innsikt i hvordan datamaskinene er tenkt brukt i de forskjellige fagene og i det forskjellige rommene på skolen. 
 * Installasjon og oppsett av ekstrautstyr som skrivere, videokanoner, datatavler og lignende. Det å sette opp ekstrautstyr kan fort ta betydelig med tid. F.eks. forventes det at videokanoner skal skrus fast i taket, og man må trekke fram både skjermkabler og strøm. Man må ha nettverkspunkt til skrivere, og de må kobles til nettverket. Denne type installasjoner krever som regel fagfolk både til installasjon og oppsett. 
I tillegg til de forskjellige fagfolkene som må på plass for å bygge ut infrastrukturen trenger man i tillegg: 

 * Eier av utrullingsprosessen - er ansvarlig for utrullingsprosessen, og at den skjer på en god og effektiv måte. Dette kan være styringsgruppa. 
 * Prosjektleder for utrullingen - er ansvarlig for utvikling av passende planer for utrulling av IT-løsningen og for å lede utrulling fra dag-til-dag-basis.
 * Koordinator for utrullingen - ansvarlig for koordinering av utrullingsaktiviteter.  Koordinator skal sikre at prosjektet når målsetningene og akseptansekrav som gjelder for løsningen, og sikre en ordentlig overlevering. Dette kan være en medhjelper til prosjektleder.
 * Utrullingsanalytiker - ansvarlig for å sikre at det er passende omgivelser på de stedene som utstyret skal stå. Skal følge opp at utstyret og lokalene passer til de standarder, tester og utrullingen man er enige om. Dette kan være en medhjelper til prosjektleder, men oppgave å rapportere til styringsgruppa om avvik i forhold til planer. 
 * Medarbeidere i utrullingslaget - ansvarlig for at IT-løsningen og arbeidsmiljøet, og støtter for akseptanse- og test-prosessene.  Dette er medarbeidere som deltar i ett eller flere delprosjekter. 
Organisatorisk vil dette se slik ut

||'''Organisasjonsdel'''||'''Oppgaver'''||
||'''Referansegruppe'''||skal representere brukerne av systemet. De skal gi råd om tiltak som fremmer en god og hverdagslig IKT-løsning for skolene.||
||'''Styringsgruppe'''||har som oppgave å passe på at prosjektet har nok ressurser, og at prosjektledelse får gjennomført utrulling i henhold til planene. Gruppa skal bestå av dyktige fagfolk som er godt kjent med prosjektgjennomføring, systemløsninger, og bruk av IKT-verktøy i skolen.||
||'''Prosjektet'''||har til oppgave å bygge ut løsningen. Prosjektet består gjerne av mange delprosjekt som leverer hver sin del av løsningen.||

== Investeringer ==
For å oppfylle ny læreplan må skolene ha tilstrekkelig med datamaskiner tilgjengelig for sine elever og ansatte. Denne investeringsplanen har med de faktiske kostnadene ved en økning av maskinparken på skolene slik at vi når nasjonale målsetninger. Minimum med utstyr er en klientmaskin eller pc per fjerde elev. Sannsynligvis vil det i løpet av få år komme ytterligere krav til mer utstyr, så vi legger opp til en pc-arbeidsplass per tredje elev. Alle lærere skal ha tilgang til en datamaskin i sitt daglige arbeide på skolen. 

I dag består skolenettet av servere og tynne klienter på skolene, og en felles server til sikkerhetskopiering (backup) i kommunen. Siden vi kan bruke brukte datamaskiner som klientmaskiner i vårt nettverk, er det ikke maskinene til brukerne som er det dyreste (vi kjøper inn brukt utstyr og mottar donerte maskiner fra næringslivet). De store kostnadene ligger i økte behov for strømstikk i klasserom, og eventuelt en økning av strømkursene på skolene. 

Siden antall samtidige brukere øker vil man også få økning i støtte- og driftskostnader. Det vil også være behov for bord og stoler til de nye pc-arbeidsplassene. I tillegg har alle skolene fått en fast utgift til bredbåndstilknytning. Videre belyser vi de totale kostnadene ved å doble maskinparken.

Status for pc-dekningen 01.06.2005 er: 

 1. 8,9 elever per datamaskin på barnetrinnet
 1. 4,4  elever per datamaskin på ungdomstrinnet.
||Mål for elever:||Hver elevgruppe (tidligere kalt klasser) skal ha tilgang på minst fem datamaskiner pluss at skolen skal ha et datarom med minimum 15 pc-er. I tillegg trenger skolen noen spesialmaskiner til videoredigering, spesialundervisning og lese/skrivekurs.||
||Mål for lærere:||Alle lærere skal ha tilgang på en datamaskin i sitt daglige arbeid på skolen.||

Totalt antall maskiner: 

|| ||Status Pr. 01.06.05||Behov 2008|| || || || ||
|| ||  Server status||  Klienter||  Bærbare||Fil servere + tynnklientserver:||Klienter||  Bærbare||
||Holumskogen||  1||  25||  5||2||  68||  15||
||Ulverud||  1||  35||  5||2||  111||  15||
||Slattum||  1||  44||  8||2||  87||  15||
||Rotnes||  1||  35||  5||2||  80||  15||
||Sørli||  1||  31||  5||2||  60||  15||
||Kirkeby||  1||  31||  5||2||  94||  15||
||Hagen||  1||  7||  5||1||  46||  15||
||Li||  2||  70||  5||2||  130||  30||
||Nittedal||  1||  55||  20||2||  110||  30||
||Hakadal||  1||  45||  5||2||  52||  30||
||Sum||  11||  378||  68||29||  838||  195||

Vi ser for oss en kombinasjon av tynne klienter, halvtykke klienter og bærbare maskiner. Skolene skal ha en infrastruktur som gjør det mulig å sette ut tynne klienter i alle klasserom. Her kan elevene skrive, regne, bruke internett og lage presentasjoner. I tillegg skal skolen ha mulighet for å låne ut bærbare maskiner til forskjellige grupper. På denne måten får elevene tilnærmet full pc-dekning i gitte arbeidssituasjoner. De bærbare maskinene blir koblet opp mot tjenermaskiner i trådløst nettverk. På den måten blir undervisningen mer fleksibel. 

=== Elever ===
Vi anbefaler en investering som gir minst en klientmaskin per tredje elev, noe regjeringen har nevnt i sin målsetning for IT-verktøy i skolen. For å få dette til trenger vi nærmere en dobling av antall klientmaskiner. 

==== Status og mål ====
For å nå vårt mål må vi øke maskinparken fra 506 til 1033 maskiner. Dette er en økning på i underkant av 600 maskiner. (tynnklienter, halvtykke klienter og bærbare). 

==== Kostnader ====
Vi har regnet med disse prisene og tar forbehold om prisendring: 

 * Tynnklient: 700,- pr. stk
 * Server: ca. 50 000 pr. stk.
 * Skjermer: 500 pr. stk
 * Bærbare maskiner: 8000 pr. stk
 * Strømstikk: 750 pr. stk
 * Bord/stol: 700,-
 * Økt ressurs  betyr her økt antall timer til IKT-kontakt på skolene. Her er det regnet en timepris pr. lærer på kr 270,- pr. time, eller kr 467.100,- i året. Det er også regnet inn noe økt ressurs til sentral drift på i kommunen. Vi regner i underkant av en stilling til sentralisert drift av over 1000 klientmaskiner. I tillegg kommer IKT-kontakt på hver skole, opplæring og IKT-koordinator. 
 * Lisenskostnader. Vi kan i dag installere Linux på bærbare maskiner da det er laget opplegg for kommunikasjon med skolens eksisterende nettverk. Da unngår vi leie av Microsoft-produkter som Windows og Office. Skolepriser for leie av Microsoft-program koster like mye som alle datamaskinene over en periode på 5-6 år. 
 * Bredbåndsavtale, alle skoler har bredbåndstilknytning. Prisen avhenger av den enkelte skoles avtale. 
Nyere brukt utstyr har mer ytelse enn de maskinene som var tilgjengelig for 3-4 år siden. Har maskinene 256 MB minne og 800 Mhz prosessor passer dette som halvtykke klienter. Dette gir enklere støtte til bruk av CD/DVD-spiller, lyd, USB-penn ol. 

||||  '''2006'''||  '''2007'''||  '''2008'''||  '''Totalt'''||
||Tynne og halvtykke klienter||  130 000||  130 000||  130 000||  322 000||
||Tjenermaskiner||  ||  500 000||  500 000||  1 000 000||
||Skjermer||  80 000||  80 000||  80 000||  230 000||
||Bærbare maskiner||  340 000||  340 000||  340 000||  1 020 000||
||Annet: switcher, kabler,||  150 000||  150 000||  150 000||  450 000||
||Strømstikk/kurs||  290 000||  290 000||  290 000||  870 000||
||Bord/stoler||  190 000||  190 000||  190 000||  570 000||
||Økt ressurs, drift||  ||  ||  ||  700 000||
||Lisenskostnader på bærbare msk||  40 000||  40 000||  40 000||  120 000||
||bredbåndsavtaler||  100 000||  100 000||  100 000||  300 000||
||Sum||  ||  ||  ||  5 582 000||

==== Andre innkjøpsalternativer ====
Det er registrert en økende interesse både fra politikere, foreldre og lærere om å gå over til bærbare maskiner på ungdomstrinnet. Bærbare maskiner og trådløst nettverk vil gi skolene en helt annen fleksibilitet med tanke på romløsning og undervisning.  

Problemet med ensidig satsing på bærbare er:

 * Vi må kjøpe Microsoft lisenser i tillegg til maskinene. 
 * Maskinene har en levetid på ca. 3 år. Dvs at kommunen får en årlig utgift for å dekke nye klasser på ungdomstrinnet. 
 * Økte forsikringskostnader
 * Et større behov for strømstikk da alle bærbare maskiner må ha tilgang til strøm.
 * Økt behov for ressurs til skolenes IKT-kontakt
 * Dobling av sentrale driftskostnader med klargjøring av diskbilder ol. for bærbare maskiner, og vedlikehold av lokalt installert system på 266 ekstra bærbare maskiner. 
Grovt regnet har dette alternativet en prislapp på totalt 12 millioner. (Da er ikke økte forsikrings kostnader regnet med.)

=== Lærere  ===
Hver lærer skal ha tilgang til en klientmaskin på skolen. 

==== Status og mål ====
Status: Skolene har i dag ca. 65 pc-er fordelt på ca. 266 ansatte. Dette gir en pc-dekning på 4 lærere pr. pc.

Vi ønsker å satse på lærerne i Nittedal. I ny læreplan stilles det høye krav til lærernes IT kompetanse. Det vil være fornuftig å sørge for at alle lærere i Nittedal har tilgang til en datamaskin. Dagens lærer planlegger og gjennomfører undervisning på og med data. De dokumenterer og rapporterer, skriver ukeplaner, arbeidsplaner, årsplaner og individuelle opplæringsplaner. Flere og flere lærere benytter e-post i kontakten hjem/skole.  

Skolene har selv sørget for å kjøpe inn datamaskiner til sitt personale. Dette har ført til at antallet datamaskiner varierer fra skole til skole. Vi ønsker at alle lærere skal ha tilgang til en datamaskin i sitt arbeid.

Vi skisserer her to alternativer for å oppnå full pc-dekning for lærerne i Nittedal. 

==== Kostnader ====
Alternativ 1: Tynne klienter i kombinasjon med bærbare. Dette vil gi hver lærer tilgang på en tynnklient + at 3,3 lærere deler tilgangen på en bærbar datamaskin.

||||||  kostnad||  Totalkostnad||
||||||  ||  ||
||Alternativ 1||Tynne klienter||  140 000||  ||
||||Skjermer||  100 000||  ||
||||Bærbare maskiner||  640 000||  ||
||||Annet: switcher, kabler.||  80 000||  ||
||||Bord stoler||  140 000||  ||
||||Strømstikk/kabling||  400 000||  ||
||||lisenskostnader||  40 000||  ||
||Totalt||||  ||  1 540 000||
||||Tillegg for flatskjerm||  200 000||  ||
||Totalt med LCD||||  ||  1 740 000||

Fordelen med tynne eller halvtykke klienter til lærere er de lave kostnadene ved innkjøp. Vi kan også regne med en lengre levetid på de tynne klientene i forhold til bærbare maskiner. 

Men gjenbrukt utstyr er ofte uten flatskjerm. Kabinettet til klientmaskiner kan være stort. Dette gir plassmangel på arbeidsplassen til lærerne. Skal man skaffe flatskjerm til alle lærerne må man tredoble kostnadene for skjer fra 500,- til 1500,-. Totalkostnaden vil da øke med 200.000 kroner. Totalt vil utstyret til lærerne koste 1,74 millioner kroner. 

==== Andre innkjøpsalternativer ====
Alternativ 2: Bærbare maskiner til alle lærere

||||||  kostnad||  Totalkostnad||
||||||  ||  ||
||Alternativ 2||Bærbare||  2 128 000||  ||
||||Trådløse switcher mm||  80 000||  ||
||||Strømstikk||  75 000||  ||
||||Lisenskostnader||  117 000||  ||
||||||  ||  2 400 000||

Problemet vi ser er selve plasseringen av de tynnklientene. Lærerne har små arbeidspulter ofte i store fellesrom. En tynnklient per lærer med skjerm av gammel type vil skape et plassproblem på alle skoler. Problemet blir sterkt redusert om man går for flatskjerm. 

Fordelen med bærbare er at de krever lite plass. Lærerne kan enklere ta med arbeidet hjem. Ulempen er at levetiden på bærbart er rundt halvparten sammenlignet med stasjonært utstyr. Så det er rimelig å anta at vedlikeholdet av bærbare er dobbelt så dyrt som stasjonære pc-er, og tre til fire ganger mer kostbart å drifte enn tynne eller halvtykke klienter. 

=== Anbefalt utbyggingsbudsjett ===
I perioden 2005 til 2008 har vi satt opp følgende anbefaling for en IT-infrastruktur for skolene. 

||'''Ant. '''||'''Art'''||  '''Kostnad'''||
||600||Tynne og halvtykke klienter med all infrastruktur||  5 582 000||
||200||Tynne eller halvtykke klienter med flatskjerm og all infrastruktur||  1 740 000||
||'''Totalt 800 klientmaskiner'''||'''Totalt'''||  '''7 322 000'''||

=== Programvare, læringsplattformer, og tjenester ===
Hvor programvaren kan kjøres avhenger av infrastruktur og kapasitet på datanettet. Det går helt fint å drifte alle installasjoner på skolene fra et sentralt sted, f.eks. fra IT-tjenesten i kommunen eller et sentralt plassert driftssenter. 

Man må ta høyde for at nettkapasiteten til skolene kan gi begrensninger i forhold til hvor mye skolene kan laste ned på samme tid, eller hvor det er mest optimalt å plassere tjenermaskiner om man vil ha full funksjonalitet på utstyret. Det er stor forskjell på om en enkelt lærer laster ned en filmsnutt fra f.eks. NRK, eller om 30 elever gjør dette samtidig. Har skolen 1,5 Mbit/s kapasitet på bredbåndet er det ikke mulig for 30 samtidige brukere å laste ned filmen direkte fra NRK. Da må man ha på plass mellomlagring på skolen. 

=== Sjekkeliste sentralisering ===
UNINETT ABC har laget et dokument med anbefalinger<<FootNote(Anbefalinger fra UNINETT ABC: http://www.uninettabc.no/?p=veiledning&sub=annet )>> knyttet til sentralisering av IKT-driften. Det blir gitt råd om plassering av tjenermaskiner og hvilke driftsoppgaver som kan sentraliseres ut fra tilgjengelig kapasitet på båndbredden til skolen. 

||'''Generelle tiltak for bedret drift av klienter og tjenere'''||'''Tynne eller havltykke klienter mot lokale tjenere'''<<BR>>'''Nedlåsing av tykke klienter'''<<BR>>'''Lokale tjenermaskiner'''||'''Fjerndrift'''<<BR>>'''Sentralisering av enkelte funksjoner'''<<BR>>'''Lokale tjenermaskiner'''||'''Tjenermaskiner regionalt / nasjonalt'''<<BR>>'''Sentralisering av all drift'''||
||'''Kapasitet på nettverket til skolene'''||Lav båndbredde (ISDN)||Middels båndbredde (ADSL o.l)||Høy båndbredde (fiber o.l)||

=== Programvare ===
I ny læreplan (L2006) er bruken av digitale verktøy fremhevet som en av de «grunnleggende ferdigheter». Vi ønsker at bruken av IKT ikke bare skal omfatte undervisningen, men i økende grad være et pedagogisk og administrativt verktøy for å støtte læringsaktivitet, nye læringsformer og gi enkel tilgang til kunnskap. Å gjøre erfaring med bruken av digital læringsplattformer er et av målene i kompetanseplanen.  Vi har et mål om at en eller flere skoler prøver ut dette innen 2006.

Forsking viser at man i begrenset grad utnytter datautstyret til læring i skolen. Databruken har stagnert og i enkelte fag gått tilbake viser forskning (ITU Monitor 2005). Bruken av IKT i skolen er gjerne individrettet, og elevene lærer å bli konsumenter. Man har læringsformer som hindrer kunnskapsdeling i skolen. Få lærere bruker IKT daglig. Internett og tekstrelaterte tjenester er de mest sentrale formene for datamaskinbruk i skolen. 

Forenklet sagt fokuserer lærerne for mye på bruk av verktøy for kontoradministrativt arbeide som f.eks. MS Office eller OpenOffice.org. Det de burde fokusert på var bruk av simuleringer, redigering av blide, lyd og videoer,  kommunikasjon på Internett, og spill. 

Hjemmebruken er som oftest en helt annen. Hjemme er elevene produsenter og bruker IKT mest kollektivt og kommunikativt. De setter sammen og sender hverandre bilder, utveksler innhold, og bruker de store mulighetene til opptak, redigering og deling av filmklipp som er fullt mulig med dagens datamaskiner med bredbånd. Barn og unge spiller også dataspill mer hjemme enn på skolen (ITU Monitor 2005). 

Forskerne sier at dataspill er en av de viktigste fritidsaktivitetene som barn og unge er opptatt av. Hvert fjerde barn spiller hver dag (Ungdomsstyrelsen 2006). Dataspill er en sosial aktivitet. I kjølevannet av spillene oppstår det både virtuelle og fysiske felleskap, fra å spille sammen på konsoller til at det arrangeres samlinger unge kan spille. 

En viktig oppgave er at skoleutviklingen bidrar til å oppdatere allmenndannelsesperspektivet i den generelle delen av læreplanen. Slik at digital dømmekraft eller digital dannelse utvikles i forhold til trinn og læringsstrategier slås det fast av Forsknings og kompetansesenter for IT i utdanningen. 

For å få tatt utstyret mer i bruk krever det betydelig innsats av læreren. De må etter- og videreutdannes i nye læringsformer for å kunne bruke de nye IT-vertkøyene i undervisningen. Det må legges mer vekt på unges faktiske mediebruk og kommunikasjonsformer. Da er det ikke nok med å tilby en læringsplattform og e-post. Da bør verktøyene ha full støtte for de nye formene for mediebruk. 

For å få dette må utstyret være tilpasset den programvaren og nett-tjenestene lærere og elever bruker til skolearbeidet. Nettleseren er kanskje det viktigste programmet elevene bruker til læring. Mange vil også la seg overraske at kontorprogram som OpenOffice.org eller MS Office er lite aktuelt i lavere skoletrinn. Da er det enkle program til skrivetrening, tegninger, kommunikasjon, simuleringer og musikkforming som gjelder. Så det som er viktig i valg av programvare er å tilby god tilgang til Internett og støtte for aktiv læring med bruk av IT-verktøy relevant for skolefagene. 

Med halvtykke klienter får man full støtte for multimedia, film og USB-penn med mer. Fordelen med tynnklienter er at det gir gjenbruk fra så langt tilbake som 1995. Den gang hadde ikke maskinene kapasitet til video. USB-standarden var ikke ferdig utviklet. Seks år gamle datamaskiner fra 2000 og nyere har som regel en mye høyere kapasitet. Slike maskiner kan helt greit vise fram videoklipp fra NRK, DVD-er, og man kan spille spill. 

Fordelen med halvtykke klienter er at de gir samme ytelse som såkalte tykke klienter eller datamaskiner med det meste av programvaren installert lokalt. Samtidig får man samme lave driftskostnader med halvtykke klienter som med tynnklienter. Dette fordi all programvaren administreres på sentral tjenermaskin. 

I dag følger det med over 50 skoleaktuelle program i Skolelinux. I tillegg er det med nettleser, e-post-klient og OpenOffice.org med 8 forskjellige kontorprogrammer. Dette er mye mer enn hva som følger med fra Microsoft som stort sett tilbyr nettleser, e-post og 5 aktuelle kontorverktøy. 

Med Skolelinux er det også relativt greit å tilpasse menyene for de forskjellige skoletrinn slik at man kan redusere antall pedagogiske programmer. Spesielt siden noen programmer først introduseres i 4.-5. trinnet. Mens programmer som kanskje er populære på første eller andre skoletrinn vil bli for enkelt når elevene har blitt eldre og har lært mer. I tillegg er det et stadig økende antall pedagogiske programmer på Internett. Dette er programvare som virker uavhengig av plattform. Så man kan bruke programmene hjemme på Apple eller Windows, og på skolen med Skolelinux. Elevene takler dette helt fint. 

=== Læringsplattfomer ===

Ulike digitale læringsplattformer finnes på markedet. Noen koster penger, mens andre er gratis. Felles for dem alle er at de tilbyr lærere og elever et område der de kan dele og lagre dokumenter, sende og motta informasjon. 

|| ||Produkt||Priseksempel:||
||Digital læringsplatform||It`s learning||3300,- pr. skole pr. år||
|| ||Skolenettet||Gratis||

=== Nett-tjenester ===
Uavhengig av båndbredde kan følgende funksjoner sentraliseres: 

 * Konfigurasjonsstyring, dvs. ha oversikt og kontroll på konfigurasjon av maskiner, nettverk, programmer og tjenester
 * Programstyring, dvs. ha oversikt og kontroll på tilgangen til, bruken av og ytelsen til programmer og tjenester
 * Oppdateringer og lapping (eng.: patching)
 * Brukeradministrasjon, gjerne med et FEIDE-kompatibelt brukeradministrasjonssystem (BAS)
 * Lisensadministrasjon
 * Overvåkning og målinger
Sjekkliste for tjenester som kan sentraliseres, eller replikeres. F.eks. kan backup sentraliseres. Det samme gjelder brukerdatabasen med sentral katalogtjener (LDAP) med replikering til hver skole. 

||Tjenester||Beskrivelse||  Lokalt  ||  Sentralt  ||
||Apache||Vevtjener gjør at alle brukere kan lage hjemmeside||    ||    ||
||CUPS||Utskriftstjener. Målet er at den også vil styre utskriftskvoter||    ||    ||
||DHCP||Automatisk oppkobling av maskiner i nettverket||    ||    ||
||DNS||Navnetjener||    ||    ||
||LDAP||Katalogtjener som inneholder brukerdata for pålogging, fildeling og gruppeinformasjon||    ||    ||
||LTSP||Tynnklienttjener||    ||    ||
||NFS||Nettversfordelt filsystem||    ||    ||
||NTP||Klokketjener slik at alle maskinene har riktig tid||    ||    ||
||SMTP/IMAP over SSL||E-post til alle lokalt på skolen||    ||    ||
||SSH||Fjernstyring over kryptert forbindelse||    ||    ||
||Squid||Mellomlager for nettsider (for å spare båndbredde)||    ||    ||
||Webmin||Systemadministrasjon via nettleser||    ||    ||
||User administration||Forenklet brukeradministrasjon||    ||    ||
||Backup||Sikkerhetskopi (bør gjøres på egen maskin)||    ||    ||
||SMB||Samba for tilkobling av Windows-maskiner||    ||    ||
||cfengine||Automatisk styring av systemoppsettet||    ||    ||
||Host and service monitoring||Overvåking av helsetilstanden på tjenermaskinen||    ||    ||
||Appletalk||Tilkobling av Mac-maskiner||    ||    ||
||SQL-tjener||Følger med (ikke satt opp)||    ||    ||

== Ressursbruk til drift ==
For den daglige driften av skolenes datamaskiner har hver skole en IKT-kontakt. IKT-kontaktene har fra 2 til 4 timer avsatt til dette arbeidet pr. uke. I tillegg har kommunen en IKT veileder i 50 % stilling som jobber bla. med kompetanse og drift. Selve driften av linux nettverket skal gradvis føres over til kommunens it-tjeneste skoleåret 2005-2006.

På oppdrag for Skolelinux har Kapp næringshage laget et beregningsprogram som stipulerer ressursbruk for IKT i skolene. I dag drifter vi skolenes nettverk med over 3000 brukere på  2,1 årsverk. (Skolenes IKT-kontakter har avsatt tilsammen 1,6 årsverk til sitt arbeid, og 0,5  årsverk på kommunen) Når Knapp næringshage beregner vårt ressursbehov på drift stipulerer de dagens behov til å være  4,6 årsverk. Dette viser at skolen har klart mye på få ressurser. 

Økt ressurs må i hovedsak settes inn på skolene. Det er skolenes IKT-kontakter som får mer å gjøre når pc-tallet går opp. Økt antall pc-er betyr økt bruk, og økt behov for veiledning i pedagogiske bruk av IT-verktøy. 

Vedlikeholdet vil øke i forhold til flere samtidige brukere, men selve maskinvedlikeholdet vil øke nesten lineært i forhold til antall maskiner. Vi ønsker å satse mer på pedagogisk bruk av utstyret, og at mesteparten av økningen settes inn på bruk av IT-verktøy i skolefagene. 

Det vil også bli et noe større behov for økt ressurs på kommunens IT tjeneste, men pga. stordriftsfordeler vil økningen her bli liten. 

I dag er det vanskelig for skolene å prioritere timer til IKT-kontakt. Både fordi penger til dette må tas fra en allerede presset skoleøkonomi og fordi skolene har manglet føringer på hva og hvor mye IKT-kontaktene på skolene skal utføre. 

=== Roller til drift ===

Oppgavene til IKT-kontakten på hver skole:

 * Ha oppsyn med skolens maskinpark.
 * Være skolens kontaktperson mot kommunen - rapportere om feil og mangler.
 * Utføre enkelt vedlikehold eks. bytte mus, tastatur, klientmaskiner og enkel patching.
 * Være skolens superbruker  - kunne veilede kollega med tanke på: brukergrensesnitt, e-post, videokanon og enkelte programmer.
 * Delta på IKT-samlinger.
 * Opprette og administrere lokale brukere.
 * Utføre enkelt vedlikehold av printere.
 * Opprette og administrere e-postkontoer.
 * Legge til rette for bruk av IKT i undervisningen.
 * Kunne utføre enkle kommandoer og operasjoner under veiledning av IKT-veileder.
Erfaringsvis beregner  vi disse oppgavene til minimum 4 timers jobb i uka for en skole med 50 tynne eller halvtykke klienter på en skole.  Har skolen et mindre antall maskiner reduseres dette timetallet noe. Med økt antall maskiner til f.eks. 150 maskiner trenger lokal IKT-kontakt på hver skole rundt en 30% stilling til enkelt teknisk vedlikehold. 

Kan ikke skolen avsette tilstrekkelig antall timer til IKT-kontakten må arbeidsoppgaver i listen over strykes og motsatt hvis skolen kan avsette flere timer.

Oppgaver ut over dette eks. oppdatering av nettside, være kursholder (ut over vanlig kollegial veiledning) må avtales individuelt mot eventuell kompensasjon/avspasering.

IKT-veileder anbefaler følgende oppgaver for IT-tjenesten og IKT-veileder. 

Drift:

 * Veilede IKT-kontaktene på telefon og e-post.
 * Oppsøke skolen for utbedring av mangler og feil på datamaskiner, skrivere og server.
 * Gjøre felles innkjøp av datautstyr og inngå fellesavtaler osv.
 * Sikkerhetskopiering (eng.: backup).
 * Kontinuerlig oppdatering av programvare på skolens servere.
 * Anskaffelse av utstyr og programvare med anbud i markedet.
Kompetanse:

 * Utarbeide kompetanseplan.
 * Tilby skolene kurs i pedagogisk bruk av data.
 * Driftskurs.
 * Opplæring av IKT-kontaktene på skolene.
 * Innføring i brukergrensesnitt og standardprogrammer for lærere.
Hvor mye sentrale driftsressurser som er nødvendig avhenger mye av ha slags klienttyper man har valgt. Drift av arbeidsstasjoner er nærmere dobbelt så dyrt om drift av halvtykke klienter. 

=== Drift- og støttekostnader ===
Definisjonen til driftskostnader:

 Alle aktiviteter og tiltak for å levere og/eller vedlikeholde den ønskede bruken av IT infrastruktur.

Vi beskrevet hva som er et realistisk driftsmiljø ut fra hensynet til et moderat tjenestenivå med proaktiv drift. «Program for digital kompetanse» ligger til grunn for våre vurderinger. 

Proaktiv drift handler om å oppdage og utbedre feil før dette berører brukerne. Et eksempel på proaktiv drift er å oppdatere bærbare datamaskiner med nye diskbilder en gang i uka. Når lærere logger seg inn om morgenen dagen etter, er alle maskinene stilt tilbake slik skolen vil ha det. 

Driftsoperatør får meldinger om feil og mangler i systemet før det går galt for brukerne. Manglene utbedres og feilene fikses før brukerne merker noe. Et eksempel på system som kan gi meldinger som brukes til proaktiv drift er disklagre. De kan melde om en harddisk er defekt, eller om disklageret går fullt. Driftsoperatør kan også få informasjon om datanettet er tilgjengelig, eller om prosesser må avsluttes når brukere logger ut.

  Fordel:  	Man oppnår svært høy stabilitet på systemet under forutsetning at man har tilgang til riktige verktøy og riktig kompetanse.  Det blir enklere å holde vedlike flere typer datamaskiner fordi man vet om de virker eller faller ut, og kan bytte utstyr som feiler.

  Ulempe 1: 	Krever høyere teknisk kompetanse. Gir høyere kostnader ved etablering og daglig drift. 

  Ulempe 2: 	Proaktiv drift er mer kostbar enn reaktiv drift om man ikke regner inn tap  av arbeidstid for utstyr som er defekt. Hva man satser på avhenger av hva konsekvensene er om systemet er nede. Det er vanskelig å regne på tap av undervisning når IT-verktøyene ikke virker. Er man avhengig av at elever og lærere skal ha lite nedetid, må man investere i høy oppetid. 

Når vi utvider maskinparken på skolene må dette få betydning for både IKT-kontaktenes arbeidsressurs og kommunens it-tjeneste mot skolene.  

For å tallfeste behovet har vi beregnet økt ressursbehov på noen av våre investeringsalternativer:

||Investeringer||Tjener-maskiner||Antall<<BR>>klienter/<<BR>>bærbare||Brukere:||Stipulert ressursbehov 2008||Dagens reelle ressurs:||
||Dagens behov 2005:||11||506||Over 3000||4,6 årsverk||2,1 årsverk||
||||||||||||||
||Elever i 2008:||29||1033||Over 3000||6,9 årsverk||||

==== Lærere i 2008: ====

||Alternativ 1||||280||266||4,3 årsverk||||
||Alternativ 2 (bærbart)||||266||266||5,9 årsverk*||||

*) Ekstra årsverk til vedlikehold av 266 bærbare datamaskiner

Kostnader for drift av alle datamaskiner for elev- og lærermaskiner. Vi regner ut fra alternativ 1 med tynne eller halvtykke klienter for elever og lærere, og en del bærbare maskiner. 

||  '''''År'''''  ||  '''''Ant. PC-er'''''  ||  '''''Sentral driftsoperatør'''''  ||  '''''IKT-veileder for hele kommunen'''''  ||  '''''IKT-kontakt på hver skole (gj.snitt)'''''  ||  '''''Samlet'''''  ||
||2005||506||  1/2 stilling||  1/2 stilling||  8,5 % stilling<<BR>>(3:30 timer i uka)||  2,1 stillinger<<BR>>||
||'''2005'''||||  ||  ||  '''Personalkostnader til drift*'''||  '''kr 980 910,-'''||
||2008||1333||  1 stilling||  1/2 stilling||  100 % stilling<<BR>>(26 timer i uka)||  11,5 stillinger||
||'''2008'''||||  ||  ||  '''Personalkostnader til drift*'''||  '''kr 5  400 00,-'''||

*) kr 270,- per lærertime 1730 timer i året. IKT-kontakt på hver skole bruker 75% av tiden på fagligpedagogisk støtte. 

Alternativ 2 med bærbare datamaskiner til alle lærere: 

||  '''''År'''''  ||  '''''Ant. PC-er'''''  ||  '''''Sentral driftsoperatør'''''  ||  '''''IKT-veileder for hele kommunen'''''  ||  '''''IKT-kontakt på hver skole (gj.snitt)'''''  ||  '''''Samlet'''''  ||
||2008||1333||  1 + 4/5 stilling*||  1/2 stilling||  100 % stilling<<BR>>(26 timer i uka)||  12,8 stillinger||
||'''2008'''||||  ||  ||  '''Personalkostnader til drift*'''||  '''kr 6 000 000,-'''||

*) En ekstra stilling til vedlikehold av bærbare datamaskiner. 

Opplæringskostnadene for elever og lærere er omtrent de samme med Windows og Linux, viser undersøkelsene som er gjort på skoler i Norge og i Storbritannia. Dette skyldes at opplæringen er knyttet til bruk av sluttbrukerprogram i skolehverdagen.

 Vanligvis er det bare en eller to personer på en skole med 300 elever og lærere som har behov for opplæring i drift av datasystemene. Dette gjelder både IKT-kontakten på skolen, og driftsoperatør i kommunen. 

Vi har satt opp ekstra opplæringskostnader knyttet til Linux. Ved at alle lærere får en dags gjennomgang av skrivebordet med Linux-alternativet, går overgang til nytt system enklere for de som tror de bare kan Windows. Det er ikke regnet inn kostnader for opplegg som LærerIKT og lignende slik vi har gjort i kostnadsoversikten fra kommunene i denne undersøkelsen. 

== Alternativene oppsummert ==
For å nå målsetningen om en datamaskin per tredje elev og en pc per lærerer så anbefales alternativ 1. Dette alternativet krever over 800 ekstra datamaskiner i forhold til dagens dekning på 506 klientmaskiner. Totalt vil vi da få i overkant av 1300 klientmaskiner med hovedvekt på tynne og halvtykke klienter. Noen maskiner vil også være bærbare for å gi ytterligere fleksibilitet i skolehverdagen. 

||'''Alternativer'''||  '''Kostnad over 3 år'''||
||Alternativ 1: Utbygging med 800 klienter||  kr 7 322 000,-||
||Alternativ 2: Bærbar alle lærere + alt. 1||  kr 12 000 000,-||

Driftskostnader: 

||'''Alternativer'''||  '''Årlig kostnad'''||
||Alternativ 0. Drift av 506 klientmaskiner||  kr 1 000 000,-||
||Alternativ 1. Øker med 800 til 1300 pc-er||  kr 5 400 000,-||
||Alternativ 2. Bærbar til alle lærere*||  kr 6 000 000,-||
||Alternativ 3. Bærbar romløsning*||  kr 8 000 000,-||

Den store økningen i driftskostnadene fra dagens alternativ 0 til alternativ 1 skyldes satsing på IKT-kontakten på skolene. Denne økes fra 10% til en full 100% stilling. Det vedlikeholdet IKT-kontaktene gjør i dag er på rundt 10% stilling. Dette vil sannsynligvis øke til 20% med en dobling av antall klientmaskiner. Ved økning til en full stilling vil 80% av tiden brukes på støtte til den pedagogiske bruken av IT-verktøy i skolefagene. Dette betyr at rektorene på skolen må sette av ressurser til dette slik at man følger opp læreplanen av 2006. 

== Anbefaling ==
Alternativ 1: 

||'''Kostnadstype'''||  '''Beløp'''||
||Av dette er drift av 1300 klientmaskiner:||  kr 2 000 000,-||
||Årlig investering i tre år:||  kr 2 440 667,-||
||Støtte til pedagogisk bruk av IKT-verktøy:||  kr 3 400 000,-||
||Årlig kostnad for alternativ 1 med investering og drift:||  kr 7 841 000,-||

== Vedlegg ==
Mange skoler har utarbeidet aktivitetsplan for bruk av IKT i skolen. Denne bør ligge med som vedlegg. 