[debian-edu-commits] debian-edu/ 01/01: Updated from the wiki.
Petter Reinholdtsen
pere at moszumanska.debian.org
Thu Mar 26 12:48:28 UTC 2015
This is an automated email from the git hooks/post-receive script.
pere pushed a commit to branch master
in repository debian-edu-itil-doc-nb.
commit e1aec3eba4914087fc2405de36fd471cdf1bd3b3
Author: Petter Reinholdtsen <pere at hungry.com>
Date: Thu Mar 26 13:48:24 2015 +0100
Updated from the wiki.
---
documentation/itil/itil.pot | 71 ++++++++++++++++++++++-----------------------
documentation/itil/itil.xml | 40 +++++++++++++------------
2 files changed, 57 insertions(+), 54 deletions(-)
diff --git a/documentation/itil/itil.pot b/documentation/itil/itil.pot
index 1250ae1..af86875 100644
--- a/documentation/itil/itil.pot
+++ b/documentation/itil/itil.pot
@@ -7,7 +7,7 @@
msgid ""
msgstr ""
"Project-Id-Version: PACKAGE VERSION\n"
-"POT-Creation-Date: 2015-03-25 22:43+0100\n"
+"POT-Creation-Date: 2015-03-26 13:48+0100\n"
"PO-Revision-Date: YEAR-MO-DA HO:MI+ZONE\n"
"Last-Translator: FULL NAME <EMAIL at ADDRESS>\n"
"Language-Team: LANGUAGE <LL at li.org>\n"
@@ -1301,7 +1301,7 @@ msgid ""
"endringer i oppsettet av maskiner, programmer eller tjenester."
msgstr ""
-#. type: Content of: <article><section><section><section><para>
+#. type: Content of: <article><section><section><section><title>
msgid "Planlegging"
msgstr ""
@@ -2562,7 +2562,7 @@ msgid ""
msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><section><title>
-msgid "2.2 Overordnet sjekkliste"
+msgid "Overordnet sjekkliste"
msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><section><itemizedlist><listitem><para>
@@ -2588,10 +2588,6 @@ msgid ""
"rapportering av oppnådde resultater"
msgstr ""
-#. type: Content of: <article><section><section><section><title>
-msgid "2.3 Planlegging"
-msgstr ""
-
#. type: Content of: <article><section><section><section><para>
msgid ""
"Det er helt avgjørende at driftssenteret har tekniske muligheter til å måle "
@@ -2619,7 +2615,7 @@ msgid ""
msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><section><title>
-msgid "2.4 Implementering"
+msgid "Implementering"
msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><section><para>
@@ -2642,11 +2638,14 @@ msgid ""
msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><section><para>
-msgid "For strukturen på selve tjenestenivåavtalen, se 2.6."
+msgid ""
+"For strukturen på selve tjenestenivåavtalen, se <link linkend=\"Delivery--"
+"content-service-level-agreement\">delen on innhold i tjenestenivåavtalen</"
+"link>."
msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><section><title>
-msgid "2.5 Driftssituasjonen"
+msgid "Driftssituasjonen"
msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><section><para>
@@ -2664,8 +2663,12 @@ msgid ""
"periode og f.eks. avtalt implementering av nye tjenester."
msgstr ""
+#. type: Content of: <article><section><section><section><para>
+msgid "<anchor id=\"content-service-level-agreement\"/>"
+msgstr ""
+
#. type: Content of: <article><section><section><section><title>
-msgid "2.6 Innhold i tjenestenivåavtalen"
+msgid "Innhold i tjenestenivåavtalen"
msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><section><itemizedlist><listitem><para>
@@ -2854,7 +2857,7 @@ msgid ""
"Det er tre viktige prosesser knyttet til økonomisk styring av IT-tjenestene:"
msgstr ""
-#. type: Content of: <article><section><section><orderedlist><listitem><para>
+#. type: Content of: <article><section><section><section><title>
msgid "Budsjettering"
msgstr ""
@@ -2862,10 +2865,6 @@ msgstr ""
msgid "Regnskapsføring"
msgstr ""
-#. type: Content of: <article><section><section><section><title>
-msgid "3.2 Budsjettering"
-msgstr ""
-
#. type: Content of: <article><section><section><section><para>
msgid ""
"Målet med budsjettet er å lage et realistisk anslag over forventede IT-"
@@ -2941,10 +2940,6 @@ msgid ""
"kontroll, men også håndterer betaling i tide uten lange beslutningsveier."
msgstr ""
-#. type: Content of: <article><section><section><section><title>
-msgid "Implementering"
-msgstr ""
-
#. type: Content of: <article><section><section><section><para>
msgid ""
"Betalingsmåte er regulert av tjenestenivåavtalen. Når det gjelder "
@@ -7954,7 +7949,7 @@ msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><section><itemizedlist><listitem><para>
msgid ""
"Denne profilen inneholder også <link linkend=\"InfrastructureSetup--"
-"workstation\">arbeidsstasjon</link>-profilen"
+"workstationprofile\">arbeidsstasjon</link>-profilen"
msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><section><orderedlist><listitem><para>
@@ -7978,12 +7973,12 @@ msgstr ""
msgid ""
"Denne kombinasjonen av profiler, også kalt kombi-profilen, gir muligheten "
"til å sette opp komplette Skolelinux/Debian-edu-nettverk med <link linkend="
-"\"InfrastructureSetup--workstation\">arbeidsstasjoner</link> og <link "
-"linkend=\"InfrastructureSetup--thinclient\">tynnklienter</link> med bare en "
-"tjenermaskin. Dette er en fullt ut brukbar løsning i et lite Skolelinux/"
-"Debian-edu-nettverk med kanskje 10-15 tynnklienter og noen arbeidsstasjoner. "
-"For større installasjoner må man vanligvis velge tjenermaskiner som er "
-"<emphasis>større</emphasis>."
+"\"InfrastructureSetup--workstationprofile\">arbeidsstasjoner</link> og <link "
+"linkend=\"InfrastructureSetup--thinclientprofile\">tynnklienter</link> med "
+"bare en tjenermaskin. Dette er en fullt ut brukbar løsning i et lite "
+"Skolelinux/Debian-edu-nettverk med kanskje 10-15 tynnklienter og noen "
+"arbeidsstasjoner. For større installasjoner må man vanligvis velge "
+"tjenermaskiner som er <emphasis>større</emphasis>."
msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><section><orderedlist><listitem><para>
@@ -8106,6 +8101,10 @@ msgid ""
msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><para>
+msgid "<<Anchor(thinclientprofile)>"
+msgstr ""
+
+#. type: Content of: <article><section><section><para>
msgid ""
"<emphasis role=\"strong\">Tynnklienter</emphasis> ble introdusert i 1984 på "
"MIT. Dette var omtrent på samme tid som Apple lanserte Macintosh med grafisk "
@@ -8139,15 +8138,15 @@ msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><para>
msgid ""
-"<emphasis role=\"strong\">Tykke klienter</emphasis> eller vanlige PC-er er "
-"det de fleste bruker i dag. Første gang uttrykket Peronal Computer ble brukt "
-"var 3. november 1962. Den første PC-en med nettverk og grafisk "
-"brukergrensesnitt ble laget hos Xerox PARK i 1973. I dag er det PC-konseptet "
-"IBM lanserte i 1981 som er mest kjent og utbredt. Hele operativsystemet og "
-"alle brukerprogrammene er installert på hver klientmaskin på et lokalt "
-"datalager. De mest kjente operativsystemene PC-er er Microsoft Windows og "
-"Linux. Men det er også en rekke andre systemer som mange bruker, blant annet "
-"en eller annen utgave av BSD."
+"<anchor id=\"workstationprofile\"/> <emphasis role=\"strong\">Tykke "
+"klienter</emphasis> eller vanlige PC-er er det de fleste bruker i dag. "
+"Første gang uttrykket Peronal Computer ble brukt var 3. november 1962. Den "
+"første PC-en med nettverk og grafisk brukergrensesnitt ble laget hos Xerox "
+"PARK i 1973. I dag er det PC-konseptet IBM lanserte i 1981 som er mest kjent "
+"og utbredt. Hele operativsystemet og alle brukerprogrammene er installert på "
+"hver klientmaskin på et lokalt datalager. De mest kjente operativsystemene "
+"PC-er er Microsoft Windows og Linux. Men det er også en rekke andre systemer "
+"som mange bruker, blant annet en eller annen utgave av BSD."
msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><para>
diff --git a/documentation/itil/itil.xml b/documentation/itil/itil.xml
index 286a24a..c53e9e4 100644
--- a/documentation/itil/itil.xml
+++ b/documentation/itil/itil.xml
@@ -1158,8 +1158,8 @@
<para>Alle SLA-ene skal administreres, rapporteres på og vedlikeholdes. Det blir fort uoversiktlig og mye arbeide som ikke gir særlig nytte. Hensikten er at man får en avtale som bidrar til å bedre kvaliteten på tjenesten. Derfor er det nyttig å tenke seg godt om når avtalen lages. Her følger en oversikt over hva som er viktig å passe på når man lager en avtale om tjenestenivåhåndtering.
</para>
-<section id="Delivery--2.2__Overordnet_sjekkliste">
-<title>2.2 Overordnet sjekkliste
+<section id="Delivery--Overordnet_sjekkliste">
+<title>Overordnet sjekkliste
</title>
<itemizedlist>
<listitem>
@@ -1176,8 +1176,8 @@
</para></listitem></itemizedlist>
</section>
-<section id="Delivery--2.3__Planlegging">
-<title>2.3 Planlegging
+<section id="Delivery--Planlegging">
+<title>Planlegging
</title>
<para>Det er helt avgjørende at driftssenteret har tekniske muligheter til å måle de verdiene som inngår i tjenestenivåavtalen. Dette må tas hensyn til helt fra begynnelsen.
</para>
@@ -1187,28 +1187,30 @@
</para>
</section>
-<section id="Delivery--2.4__Implementering">
-<title>2.4 Implementering
+<section id="Delivery--Implementering">
+<title>Implementering
</title>
<para>Det må utarbeides en tjenestekatalog som inneholder alle tjenestene som inngår i tjenestenivåavtalen. En tjeneste vil ofte være en applikasjon (program) i denne katalogen. Det vil ofte være forskjellige krav til forskjellige tjenester, og det vil gjenspeiles i forskjellige måltall i avtalen.
</para>
<para>Etablering og kontinuerlig justering av brukernes forventninger kan ikke overvurderes. Ofte vil brukerne ha overdrevne forventninger til systemet og tjenestene som inngår, og det er IT-tjenestens ansvar å justere forventningene ned til realistisk nivå før tjenestenivåavtalen inngås. Driftssenteret må også passe på at alle brukere faktisk får beskjed om hvilket tjenestenivå som forventes gjennom avtalen.
</para>
-<para>For strukturen på selve tjenestenivåavtalen, se 2.6.
+<para>For strukturen på selve tjenestenivåavtalen, se <link linkend="Delivery--content-service-level-agreement">delen on innhold i tjenestenivåavtalen</link>.
</para>
</section>
-<section id="Delivery--2.5__Driftssituasjonen">
-<title>2.5 Driftssituasjonen
+<section id="Delivery--Driftssituasjonen">
+<title>Driftssituasjonen
</title>
<para>Overvåkning av faktisk oppnådd tjenestenivå og rapportering tilbake til kunden er vesentlig for å bevare en god relasjon mellom driftssenteret og brukerne. Format og detaljeringsnivå for rapportering skal være håndtert i tjenestenivåavtalen.
</para>
<para>Det skal avholdes periodiske (f.eks. kvartalsvise eller halvårlige) møter med kunden. Fra disse møtene bør det komme konkrete planer for neste periode og f.eks. avtalt implementering av nye tjenester.
</para>
+<para><anchor id="content-service-level-agreement"/>
+</para>
</section>
-<section id="Delivery--2.6__Innhold_i_tjenesteniv.C3.A5avtalen">
-<title>2.6 Innhold i tjenestenivåavtalen
+<section id="Delivery--Innhold_i_tjenesteniv.C3.A5avtalen">
+<title>Innhold i tjenestenivåavtalen
</title>
<section id="Delivery--Innledning">
@@ -1319,8 +1321,8 @@
<para>Fakturering
</para></listitem></orderedlist>
-<section id="Delivery--3.2__Budsjettering">
-<title>3.2 Budsjettering
+<section id="Delivery--Budsjettering">
+<title>Budsjettering
</title>
<para>Målet med budsjettet er å lage et realistisk anslag over forventede IT-kostnader. Budsjetteringen inneholder som regel forskjellige alternative løsninger. Det gjelder både i forhold til utstyr og programvare, og nivået man vil legge seg på. Budsjettet er utgangspunkt for senere budsjettforhandlinger med skolesjefen og/eller politikerne.
</para>
@@ -1350,7 +1352,7 @@
</para>
</section>
-<section id="Delivery--Implementering">
+<section id="Delivery--Tjenesteleveranse_.28Service_Delivery.29--.C3.98konomisk_styring_.28Financial_Management.29--Implementering">
<title>Implementering
</title>
<para>Betalingsmåte er regulert av tjenestenivåavtalen. Når det gjelder regnskapssystemet må man bli enig med økonomiavdelingen om en praktisk måte å få rapporter på, slik at man får den ønskede regnskapsoversikten over IT-kostnadene uten at det tar lang tid å få ut oversikten.
@@ -4219,7 +4221,7 @@ FIXME: Inn med tegning som viser halvtykke klienter>
</para></listitem></orderedlist>
<para>Maskiner som kjører som tynnklient-tjener gir støtte til tynnklienter. Denne profilen har også med <link linkend="InfrastructureSetup--workstationprofile">arbeidsstasjon</link>-profilen. For å hindre kapasiteten på nettet blir brukt opp (metning) kreves to nettverkskort. Profilene hovedtjener, arbeidsstasjon og tynnklienttjener kan installeres på en og samme maskin.
</para>
-<para>Denne profilen inneholder også <link linkend="InfrastructureSetup--workstation">arbeidsstasjon</link>-profilen
+<para>Denne profilen inneholder også <link linkend="InfrastructureSetup--workstationprofile">arbeidsstasjon</link>-profilen
</para><orderedlist numeration="arabic">
<listitem>
<para>Halvtykke klienter
@@ -4227,12 +4229,12 @@ FIXME: Inn med tegning som viser halvtykke klienter>
<para>Maskiner som kjører som tynnklient-tjener gir støtte til halvtykke klienter om dette er lagt inn. I Skolelinux 2.0 må dette legges inn etterpå.. Denne profilen har også med <link linkend="InfrastructureSetup--workstationprofile">arbeidsstasjon</link>-profilen. Profilene hovedtjener, arbeidsstasjon og tynnklienttjener kan installeres på en og samme maskin.
</para>
<itemizedlist><listitem override="none">
-<para>Denne profilen inneholder også <link linkend="InfrastructureSetup--workstation">arbeidsstasjon</link>-profilen
+<para>Denne profilen inneholder også <link linkend="InfrastructureSetup--workstationprofile">arbeidsstasjon</link>-profilen
</para></listitem>
<listitem>
<para>Hovedtjener + tynnklienttjener (med arbeidsstasjon inkludert)
</para></listitem></itemizedlist>
-<para>Denne kombinasjonen av profiler, også kalt kombi-profilen, gir muligheten til å sette opp komplette Skolelinux/Debian-edu-nettverk med <link linkend="InfrastructureSetup--workstation">arbeidsstasjoner</link> og <link linkend="InfrastructureSetup--thinclient">tynnklienter</link> med bare en tjenermaskin. Dette er en fullt ut brukbar løsning i et lite Skolelinux/Debian-edu-nettverk med kanskje 10-15 tynnklienter og noen arbeidsstasjoner. For større installasjoner må man vanligvis vel [...]
+<para>Denne kombinasjonen av profiler, også kalt kombi-profilen, gir muligheten til å sette opp komplette Skolelinux/Debian-edu-nettverk med <link linkend="InfrastructureSetup--workstationprofile">arbeidsstasjoner</link> og <link linkend="InfrastructureSetup--thinclientprofile">tynnklienter</link> med bare en tjenermaskin. Dette er en fullt ut brukbar løsning i et lite Skolelinux/Debian-edu-nettverk med kanskje 10-15 tynnklienter og noen arbeidsstasjoner. For større installasjoner må man [...]
</para><orderedlist numeration="arabic">
<listitem>
<para>Hovedtjener + arbeidsstasjon
@@ -4315,11 +4317,13 @@ FIXME: Inn med tegning som viser halvtykke klienter>
</para>
<para>Med <emphasis role="strong">grafiske terminaler</emphasis> må driftsavdelingen kjøre to parallelle løp for vedlikehold av programvaren. Vedlikehold skjer på alle klientmaskinene og på lokale og sentrale tjenermaskiner. For at f.eks. Citrix skal fungere rimelig godt må det utplasseres ut to ekstra tjenermaskiner i hvert bygg i tillegg til sentrale applikasjonstjenere. I tillegg er det som regel behov for en del tykke klienter også for bruk med multimedia. F.eks. er 1/3 av maskinene [...]
</para>
+<para><<Anchor(thinclientprofile)>
+</para>
<para><emphasis role="strong">Tynnklienter</emphasis> ble introdusert i 1984 på MIT. Dette var omtrent på samme tid som Apple lanserte Macintosh med grafisk brukergrensesnitt. Året etter kom første utgave av Windows fra Microsoft. Egentlig heter tynnklienter X Window System og kan brukes på alle mulige plattformer som f.eks. Linux, Mac eller Windows. X Windows snur verden på hode. I praksis kjører programmene på en tjenermaskin, og det grafiske brukergrensesnittet sendes over nettverket [...]
</para>
<para>Den største fordelen med <emphasis role="strong">tynnklienter </emphasis>er gjenbruk av eldre maskiner uten økning av kompleksiteten ved drift. Mange bruker PC-er med 233 MHz og 32 MB minne som tynnklienter. Det er ikke behov for lokal harddisk. Brukerne kan håndtere tyngre grafikk, lyd og enkel video. Flere skoler har åpnet for bruk av CD/DVD-rom og USB minnepenn på <emphasis role="strong">tynnklientene</emphasis>. Driftspersonellet slipper å holde orden på et eget operativsystem [...]
</para>
-<para><emphasis role="strong">Tykke klienter</emphasis> eller vanlige PC-er er det de fleste bruker i dag. Første gang uttrykket Peronal Computer ble brukt var 3. november 1962. Den første PC-en med nettverk og grafisk brukergrensesnitt ble laget hos Xerox PARK i 1973. I dag er det PC-konseptet IBM lanserte i 1981 som er mest kjent og utbredt. Hele operativsystemet og alle brukerprogrammene er installert på hver klientmaskin på et lokalt datalager. De mest kjente operativsystemene PC-er [...]
+<para><anchor id="workstationprofile"/> <emphasis role="strong">Tykke klienter</emphasis> eller vanlige PC-er er det de fleste bruker i dag. Første gang uttrykket Peronal Computer ble brukt var 3. november 1962. Den første PC-en med nettverk og grafisk brukergrensesnitt ble laget hos Xerox PARK i 1973. I dag er det PC-konseptet IBM lanserte i 1981 som er mest kjent og utbredt. Hele operativsystemet og alle brukerprogrammene er installert på hver klientmaskin på et lokalt datalager. De me [...]
</para>
<para>Fordelen med <emphasis role="strong">tykke klienter</emphasis> er at alle programmene kjører lokalt, noe som kan gi stor fleksibilitet og god ytelse for brukerne. Siden de fleste brukerprogrammene kjører lokalt trenger man få sentrale tjenermaskiner. Løsninger med tykke klienter kan være relativt rimelig å drifte om man standardiserer. På Windows er det en stor fordel å ha mest mulig like maskiner, noe som er vanskelig over tid. Det er helt vanlig at f.eks. skolen at man både har 4 [...]
</para>
--
Alioth's /usr/local/bin/git-commit-notice on /srv/git.debian.org/git/debian-edu/upstream/debian-edu-itil-doc-nb.git
More information about the debian-edu-commits
mailing list