[debian-edu-commits] [Debian Wiki] Update of "DebianEdu/Documentation/en/ITIL/Infrastructure" by AlexanderAlemayhu

[Debian Wiki]

Dear Wiki user,

You have subscribed to a wiki page or wiki category on "Debian Wiki" for change notification.

The "DebianEdu/Documentation/en/ITIL/Infrastructure" page has been changed by AlexanderAlemayhu:
https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/en/ITIL/Infrastructure?action=diff&rev1=3&rev2=4

- = IKT Infrastrukturledelse =
+ = ICT Infrastructure Management =
  
- Denne delen av driftsdokumentasjonen handler i større grad om teknologi. De andre kapitlene om servicestøtte og tjenesteleveranse handler om arbeidsprosesser og rutiner. Infrastrukturledelse handler om planlegging, design, utrulling, og vedvarende teknisk vedlikehold av IT-systemene. Hensikten er å tilby IT-løsninger som er tilpasset virksomhetens behov, og kan driftes over tid til en kostnad man har råd til.
+ This part of the operational documentation is to a greater extent about technology. The other chapters about service support and service delivery, is about work processes and procedures. Infrastructure management, about planning, design, deployment, and ongoing maintenance of ICT systems. The purpose is to provide ICT solutions adapted to the organization's needs, which can be operated over time to a cost one can afford.
  
- God planlegging, administrasjon, og styring er nøkkelen for å sikre en godt utbygd IT-tjeneste, og at tjenesten kan tilpasses endringer i virksomhetens behovene over tid. Det handler om å bruk ressursene godt, og at man har ferdigheter og kompetanse som kreves for å tilby en god IT-tjeneste.
+ Good planning, administration, and management are the key to ensure a well-developed ICT service, and that the service can be adapted to changing organisational needs over time. It is about using resources well and having skills and competences required to offer a good ICT service.
  
- Selv om man skulle ha bygd ut en god infrastruktur må man regne med at 60-70% av kostnadene går til drift, altså servicestøtte og tjenesteleveranse. Allikevel utgjør infrastruktur rundt 20-30% av totalkostnadene, og man må ta denne delen like på alvor som driften. Den infrastrukturen man har valgt påvirker også i stor grad hva driften vil koste og hva systemene er i stand til å levere.
+ Although with a good developed infrastructure, one must expect 60-70% of the cost to the operation, ie service support and service delivery. Anyway, infrastructure constitutes around 20-30% of the total costs, and one must take this part just as seriously as operations. The infrastructure chosen also affects largely what the operation will cost and what systems are able to deliver.
  
- De fleste forbinder infrastruktur med vei, vann og kloakk, og strømforsyning. Skal man bygge et hus må man sørge for at infrastrukturen er på plass om man skal ha en viss bostandard. I dataverdenen forbindes ofte infrastrukturen med datanettverket. Dette var på 1980-tallet. I løpet av de to neste tiårene er infrastrukturen utvidet til å gjelde nettverk, datamaskinene, programvaren, og vedlikehold av dette. Så i denne delen av dokumentasjonen er alt nettverk, maskinvare og betydelige deler av programvaren en del av infrastrukturen.
+ Most people associate infrastructure with roads, water and sewage, and power supply. Building a house requires infrastructure in place if we are to have a certain housing standard. In the computer world infrastruktur is often associated with the data network. This was in the 1980s. Over the next two decades infrastructure extended to networks, computers, software and maintenance. So in this part of the documentation is all network hardware and significant portions of the software part of the infrastructure.
  
- Også her fokuserer vi på praktisk planlegging og gjennomføring. Vi har hentet inn konkrete plandata fra forskjellig kommuner som har laget gode IT-planer ved budsjettinger og anskaffelser. Vi går igjennom design og planleggingsprosessen, utrullingsprosessen, driftsprosessen, og støtte. Det er viktig å ha i bakhodet at det er forskjell på driftsstøtte når det gjelder hva servicekontoret gjør med f.eks. brukerstøtte, og den driftsstøtten som gjøres av f.eks. nettverkskabler til skolen. Det er i hovedsak fire prosesser som går igjen ved infrastrukturledelse:
+ Even here we focus on practical planning and implementation. We have gathered concrete planning data from different municipalities with good ICT plans by budget reductions and procurement. We go through design and planning, deployment process, operation process and support. It is important to keep in mind the difference in operational terms of what Service Desk does with, for example. support, and the support operations does via, for example. network cables to school. It are basically four processes that recur at infrastructure management:
  
  <ol style="list-style-type: decimal;">
- <li><p>Design og planleggingsprosess</p>
+ <li><p>Design and planning process</p>
- <p>Utvikling og vedlikehold av IT-strategier og prosesser for utrulling og sammensetting (implementasjon) av passende løsninger i IT-infrastrukturen i organisasjonen.</p></li>
+ <p>Development and maintenance of ICT strategies and processes for deployment and implementation of appropriate solutions in the ICT infrastructure of the organization.</p></li>
+ <li><p>Deployment process</p>
+ <p>Concerns implementation and deployment of activities and / or ICT solutions designed and planned with a minimum of disruption to the organisation</p></li>
- <li><p>Utrullingsprosess</p>
+ <li><p>Operating process</p>
+ <p>All activities and initiatives to deliver and/or maintain the desired use of ICT infrastructure.</p></li>
+ <li><p>Technical support process</p>
+ <p>The development of knowledge for evaluation, support and quality assurance of all current and future infrastructure solutions.</p></li></ol>
- <p>Dreier seg om sammensetting (implementasjon) og utrulling av virksomhet, og/eller IT-løsninger designet og planlagt med et minimum av forstyrrelser for virksomheten.</p></li>
- <li><p>Driftsprosess</p>
- <p>Alle aktiviteter og tiltak for å levere og/eller vedlikeholde den ønskede bruken av IT infrastruktur.</p></li>
- <li><p>Teknisk støtteprosess</p>
- <p>Utviklingen av kunnskap for evaluering, støtte og kvalitetssikring av hele gjeldende og fremtidige infrastrukturløsninger.</p></li></ol>
  
  == Design and planning ==
  
- Design og planlegging handler om å gi gjennomgripende strategiske retningslinjer for utvikling og installasjon av en IT-infrastruktur ut fra virksomhetens behov. Det gjelder ikke bare infrastruktur som nettverk, datamaskiner, og programmer. Også grunnleggende prosesser må på plass for å få teknologien til å virke. Det gjelder både servicekontoret og prosesser for tjenestestyring.
+ Design and planning is about providing pervasive strategic guidelines for the development and installation of an ICT infrastructure to the institution's needs. It applies not only to infrastructure networks, computers, and applications. Also basic processes must be in place to get the technology to work. It applies to both Service Desk and processes for service management.
  
- Å unngå planlegging, eller å kutte hjørner, gjører til stor risiko. Derfor er det ofte lurt å bruke litt mer tid og innsats på planleggingen, noe som vil redusere risiko, og gi betydelige fordeler under gjennomføringen. De fleste prosjekt strander grunnet manglende planlegging. Å få på plass en ITIL-prosess i organisasjonen er helt avhengig av forberedelse og planlegging, og effektiv bruk av folk, prosesser, og produkter* (verktøy og teknologi).
+ To avoid scheduling, or to cut corners, are of great risk. Therefore it is often wise to spend a little more time and effort on planning, which will reduce risk and provide significant benefits during the implementation. Most projects strand due to lack of planning. To put in place an ITIL process in the organization is entirely dependent on the preparation and planning, and effective use of people, processes, and products (tools and technology).
  
  It is very important to communicate with and talk to every part of the organisation while planning ITIL. In Norway this is regulated the workers law
  
-  * ''Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes løpende informert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet. De skal gis nødvendig opplæring for å sette seg inn i systemene, og de skal medvirke ved utformingen av dem.''
+  * ''Employees and their representatives shouold be kept informed of systems used in the planning and execution of the work. They should be given the necessary training to be familiar with these systems, and take part in designing them.''
  
- Hensikten er å levere de riktige IT-løsningene for virksomheten. Dette må være enkelt å vedlikeholde og være tilpasset skolen behov. Løsningen skal være rimelig over lang tid også når systemene utvides. Under en design- og planleggingsprosess forholder man seg vanligvis til en styringsgruppe og en referansegruppe. Et godt prosjekt sørger for å ha dyktige folk i styringsgruppa og personer som bidrar i referansegruppa. En god planlegger er flink til å bruke disse gruppene, og andre medarbeidere for å få fram de gode løsningene.
+ The objective is to deliver the right ICT solutions for your organization. These must be easy to maintain and adapted to the school's needs. The solution must be reasonalble a long time, also when the systems expands. During a design and planning process should one relate generally to a steering group and a reference group. A good project ensures to have skilled people in the steering group and people who contribute to the reference group. A good planner is clever to use these groups and other employees to bring up the good solutions.
  
  We created a check list over activites and deliveries in a infrastructure project.
  
- Innspill
+ Feedback
  
-  * Planen til skolene, både fagplaner og virksomhetsplaner
-  * Eksisterende IT-strategier
-  * Forventningene til driftstjenesten
-  * Gjeldende IT-systemer og driftsorganisasjonen
+  * Plan to schools, both curricula and activity plans
+  * Existing ICT strategies
+  * Expectations to operational services
+  * Current ICT systems and operations management
  
  Processes
  
-  * gå gjennom alle innspill og dokumenter
-  * se på andre som utfører design- og planaktiviteter
-  * lag og vedlikehold IT-planer og beslutninger
-  * lag og vedlikehold IT-arkitekturen
-  * lag og vedlikehold IT-strategien
+  * go through all the suggestions and documents
+  * look at others performing design- and planning activities
+  * making and maintaining ICT plans and decisions
+  * making and maintaining ICT architecture
+  * making and maintaining the ICT strategy
  
  Deliveries
  
-  * IT-strategi
+  * ICT-strategy
-  * IT-beslutninger (med begrunnelser)
+  * ICT decisions (with justification)
   * IT plans
   * the entire IT architecture
-  * Design og planlegging av prosesser og prosedyrer
+  * Design and planning of processes and procedures
   * organisasjonsstruktur og rammeverk
-  * Design og planleggingsstandarder og beslutninger
-  * SWOT-analyse (Styrker, Svakheter, Muligheter, Trusler)
-  * brukertilfeller og brukbarhetsstudier
-  * Kravlister og anbudsdokumenter
+  * Design, planning standards and decisions
+  * SWOT analysis (Strengths, Weaknesses, Opportunities, Threats)
+  * user cases and usability studies
+  * Requirement lists and tender documents
   * Project plans
   * Technical drawings, plans and maps
   * Comments and feedback
  
- Som man ser er det omfattende planlegging som gjøres i et infrastrukturprosjekt. Et IT-prosjekt for skolene i kommunen kan fort bli på flere millioner kroner skal man ha ut 500-1000 datamaskiner med strøm, datanettverk og programvare. Med slike beløp er det viktig å ha gode og gjennomførbare planer med realistiske budsjetter.
+ As you can see extensive planning is carried out for an infrastructure project. An ICT project for schools in the municipality can quickly reach several million NOK (hundreds of thousands pounds) should one deliver 500-1000 computers with power, computer networks and software. With such amounts, it is important to have good and feasible plans with realistic budgets.
  
- Det er flere eksempler på at kommuner har undervurdert datasatsingen på skolene. De har installert masse fint utstyr som blir stående ubrukt. Det kan være programvare som mangler. Nettverket kan være av dårlig kvalitet eller man mangler strømkontakter. Kommunen for fort en ekstra regning på 2 millioner kroner om 800 maskiner på 10 skoler skal ha datanett og strømkontakter.
+ There are several examples of municipalities have underestimated the need for funding for ICT in schools. They have installed lots of nice equipment remaining unused. May be software is missing. The network may be of poor quality or it lacks power connectors. The municipality gets too fast an additional expense of 2 million NOK (around 165 000 pounds) if 800 machines in 10 schools should have computer network and power connectors.
  
- Gode utbyggingsplaner laget man for å unngå overraskelser. Planene lages også for å sikre et riktig ambisjonsnivå med et realistisk budsjett.
+ Good development plans are made to avoid surprises. Plans are also made to ensure a proper level of ambition with a realistic budget.
  
- == Utrulling ==
+ == Deployment ==
  
  Definition:
  
-  * Dreier seg om sammensetting (implementasjon) og utrulling av virksomhet, og /eller IT-løsninger designet og planlagt med et minimum av forstyrrelser for virksomheten.
+  * Concern implementation and deployment of activities and/or ICT solutions designed and planned with a minimum of disruption for the organisation
  
- I plan-prosjektet vil man ha gjort opp status for hva skolene har av utstyr, og hvor mye utstyr som finnes. Ut fra dette lages en plan for å rulle ut nytt utstyr, eller bytte ut utstyr på hver skole, og hos den sentrale driftstjenesten.
+ In the plan project one will have made up status for what schools have of equipment, and how much is available. From this, create a plan to roll out new equipment, or replacing equipment at each school, and at the central operating service.
  
- Dette handler om å plassere ut utstyret der det skal brukes. PC-ene skal settes ut på bordene og kobles til datanettet med en nettverkskabel. Stikkontakten skal settes i støpselet. Skjermen skal kobles til og man skal sette nettverkskabler i riktige switcher.
+ This is about placing the equipment where it is to be used. PCs to be set at the tables and connected to the computer network with a network cable. The contact is set in the electric outlet. The screen should be connect and you should put network cables in the correct switches.
  
- Uttrykket utrulling brukes både om de å plasser ut utstyr, og det å installere programvare og oppsett på mange maskiner. Man kunne kalt det å rulle ut programvare for utgivelseshåndtering av det engelske uttrykket «Release Management». Men ordet utrulling er kort og greit, selv om man bør presisere at om man snakker om maskinvare eller programvare, noe som krever helt forskjellige fremgangsmåter.
+ The term rollout is used both for placing the equipment, and for installing software and setup on many machines. One could call it rolling out software for release management. But the word rollout is short and fine, although one should emphasize for you are talking about hardware or software, which requires totally different procedures.
  
- Utrullingshåndtering handler om gjennomføring av det som er planlagt og designet i utgivelsesprosessen. Å få ut utstyret der det skal er ofte vanskeligere enn det man tror, og tar betydelig med tid. Dette fordi mange parter er involvert enten det gjelder de som leverer utstyret, eller alle de som skal ta imot utstyret. På en måte kan man si at utrulling er det samme som en hjulbolt som holder bilhjulet på plass til akslingen.
+ Rollout management is about implementing what has been planned and designed in the release process. Getting out the equipment where it should be is often harder than we think, and takes considerable time. This is because many parties are involved either to deliver the equipment, or being among the many to receive it. In a way you could say that rollout is the same as a wheel bolt that holds the vehicle wheel in place on the shaft.
  
- Det er helt avhengig av mye samordning for å få alt på plass. Man må sørge for god taktisk planlegging, noe som involverer både endringsledelse og prosjektledelse. Man må sørge for at utrullingen henger sammen med design- og planleggingsprosessen.
+ It is totally dependent on much coordination to get everything in place. One must make good tactical planning, which involves both change management and project management. One must make sure that the roll out is associated with the design and planning process.
  
- Ofte kan oppstå en fare i at man undervurdere hvordan utrullingen påvirker eksisterende systemer. Når man tar ibruk nye løsninger, eller oppgraderinger, vil dette påvirke eller endre organisasjonen. Arbeidsrutiner legges om, og man får nye måter å løse oppgaver på.
+ One danger may often occur by underestimating how deployment affects existing systems. Taking in use new solutions or upgrades will affect or change the organization. Work routines are changed and one gets new ways to solve tasks.
  
- I skolen handler endringen om at man innfører IT-verktøy i skolefagene. Dette er nytt og anderledes for lærerene. Mange er ukjent med hvordan utstyret kan brukes til læring. Samtidig skal det på plass en drifts- og vedlikeholdstjeneste for å gi skolene en trygg og stabil IT-løsning. Dette fører til endringer i organisasjonen, noe som må planlegges og krever ressurser. Derfor er det viktig å ta hensyn til dette både under planlegging og utrulling.
+ In school all the change means introducing ICT tools in school subjects. This is new and different for teachers. Many are unfamiliar with how the equipment can be used in teaching. At the same time an operating and maintenance service be in place to give schools a safe and stable ICT solution. This leads to changes in the organization, which must be planned and requires resources. Therefore it is important to take this into consideration both under planning and rollout..
  
- === Roller under utrulling ===
+ === Roles during rollout ===
  
- Dette med å bygge ut en IT-infrastruktur kan sammenlignes med å bygge et hus. Bygge man et hus har man gjerne med en arkitekt, byggherre, huseier, murere, snekkere, rørleggere, elektrikere og en eller flere arbeidsledere (forman). Slik er det også ved utrulling av infrastruktur. Vi har summert opp de rollene som anbefales som en del av driftsstandarden ITIL.
+ To build an IT infrastructure can be likened to building a house. When building a house one has readily need an architect, builder, owner, masons, carpenters, plumbers, electricians and one or more supervisors (foremen). This is also the deployment of infrastructure. We have summed up the roles recommended as part of the operating standards ITIL.
  
-  * Eier av utrullingsprosessen - er ansvarlig for utrullingsprosessen, og at den skjer på en god og effektiv måte.
-  * Prosjektleder for utrullingen - er ansvarlig for utvikling av passende planer for utrulling av IT-løsningen og for å lede utrulling fra dag-til-dag-basis.
-  * Koordinator for utrullingen - ansvarlig for koordinering av utrullingsaktiviteter. Koordinator skal sikre at prosjektet når målsetningene og akseptansekrav som gjelder for løsningen, og sikre en ordentlig overlevering.
-  * Utrullingsanalytiker - ansvarlig for å sikre at det er passende omgivelser på de stedene som utstyret skal stå. Skal følge opp at utstyret og lokalene passer til de standarder, tester og utrullingen man er enige om.
-  * Medarbeidere i utrullingslaget - ansvarlig for at IT-løsningen og arbeidsmiljøet, og støtter for akseptanse- og test-prosessene.
+  * Owner of the rollout process - is responsible for the deployment process, and that it happens in a good and efficient manner.
+  * Project manager for the rollout - is responsible for developing appropriate plans for deployment of the ICT solution and to direct rollout on day-to-day basis.
+  * Coordinator for the rollout - is responsible for coordinating rollout activities. Coordinator shall ensure that project attain the objectives and acceptance requirements applying to the solution and ensure an orderly handover.
+  * Rollout analyst - responsible for ensuring appropriate setting in the places to which the equipment will stand. Shall verify that the equipment and premises are suitable for the standards, tests and deploying agreed upon..
+  * Employees in the rollout team - are responsible for the ICT solution and working environment, and support the acceptance and test processes.
  
- Som vi ser berører utrullingen mange deler av virksomheten. Teknisk berøres konfigurasjoner og versjoner av programvare og utstyr. I tillegg påvirkes selve prosessen for endringer og hvordan arbeidet gjøres på servicekontoret.
+ As we see rollout touches many parts of the organisation. Technically are configurations and versions of software and equipment affected. Also influenced are the process of change and how work is done at the service.
  
- Man må tenke seg litt om før man sørger for at personer får arbeidsoppgavene disse rollene legger opp til. Selv om man har et fullt utrullingsprosjekt til flere millioner kroner så kan det hende at en person har flere roller. Men det er ikke sikkert det er heldig at en og samme person har flere roller, da et utrullingsprosjekt for blir krevende i å følge opp leverandører og de som skal motta utstyret.
+ One must think a bit before seeing to that people get the tasks these roles proposes. Even if one has a full in a ollout project to several hundred thousand pounds may a person has multiple roles. But it is not sure it is necessary to give the same person multiple roles, because in a rollout project it is demanding to follow up both suppliers and receivers of the equipment.
  
- Ved mindre oppgraderinger og justeringer kan det fort bli for mange roller. F.eks. trenger man ikke å ha en prosjektleder for å plassere inn en ny tjenermaskin, eller bytte en svitsj. Dette er en del av infrastrukturen, men ligger veldig tett opp til drift og vedlikehold. Det viktige her er å skille mellom utrulling i infrastrukturen og driftstjenesten. Driftsavdelingen skal ikke overta utstyret før det virker slik som avtalt. Med andre ord har man et overdragelsesdokument der man kvitterer ut at utstyret er levert i forhold til det som er avtalt.
+ For minor upgrades and adjustments roles may soon be too many. For example, one need not to have a project manager to place a new server, or replace a switch. This is part of the infrastructure, but is very close to the operation and maintenance. The important thing here is to distinguish between a rollout in infrastructure, and operational services. Operating department will not take over the equipment before it operates as agreed. In other words, you have a transfer document where one acknowledges that the equipment is delivered as agreed.
  
- == Driften ==
+ == Operations ==
  
  Definition:
  
-  * Utviklingen av kunnskap for evaluering, støtte og kvalitetssikring av hele gjeldende og fremtidige infrastrukturløsninger.
+  * The development of knowledge for evaluation, support and quality assurance of all current and future infrastructure solutions.
  
- Drift av utstyret handler om å ha verktøyene og maskinene på plass som et grunnlag for å levere IT-tjenestene som er avtalt. Drift av utstyr har et sterkt fokus på teknologi. Dette understøtter alle andre aktiviteter som gjøres med IT-systemene. Ofte ses driften på som støttetjenester bortgjemt på et kontor innerst i lokalet. Det er en «hygienetjeneste».Først når noe går galt kontaktes driftspersonellet. En god driftstjeneste er allikevel helt avgjørende for at IT-verktøyene virker som de skal. Uten en god drift så godtar man tap av tid, og at oppgaver ikke kan løses. F.eks. kan en skole få problemer med gjennomføring av prøver som gjøres med IT-verktøy.
+ Operation of the equipment is about having tools and machines in place as the basis for delivering the agreed upon ICT services. Operation of the equipment has a strong focus on technology. This supports all other activities being done with ICT systems. Often operations are seen as support tucked away in an office in the end of the corridor. As a hygiene service" .First when something goes wrong, operations personnel are contacted. A good operational service is still crucial for ICT tools to work properly. Without good operation one accepts the loss of time and that tasks cannot be solved. For example can a school get problems when using tests done with ICT tools.
  
- Man kan spørre seg om man trenger drift. Trenger man folk til drift i dagens høyteknologiske verden? Er det ingen som har funnet på en måte å løse driftsoppgavene helt automatisk? Hvorfor skal man ha folk til drift? Svaret er som regel at man balanserer mellom hva som gjøres automatisk, og hva som folk må følge med på. En viktig erkjennelse er at folk flest vil ha noen å prate med når det oppstår et problem. De vil at feilen skal fikses, og de vil ha tilbakemelding om at alt går greit. Denne type feilretting er ikke særlig enkelt å erstatte med maskiner.
+ One may ask whether one needs operation. Needing people to operate in today's high tech world? Is there no one who has found a way to solve operational tasks automatically? Why should you have people in operation? The answer is usually that balancing between what is done automatically, and what people have to monitor An important realization is that most people want someone to talk to when a problem occurs. They want the error should be fixed, and they want feedback that everything goes smoothly. This type of error correction is not particularly easy to replace with machines.
  
- En god driftsavdeling velger å automatisere der det er mulig. Samtidig trenger man folk til å overvåke og holde styringen på de automatiserte løsningene. Automatikken må videreutvikles. Det er også situasjoner hvor automatikken ikke strekker til. Utstyr går i stykker, og programmer krasjer. Man trenger noen som er nevenyttige og kan utbedre feil og mangler, eller skaffe erstatning for det som ikke kan repareres.
+ A good operations department chooses to automate where possible. Simultaneously one need people to monitor and keep control of the automated solutions. The automation must be further developed. There are also situations where automation is insufficient. Equipment breaks, and applications crashes. You need someone who is handy and can rectify errors, or obtain substitute for what cannot be repaired.
  
- En uorganisert driftstjeneste gjør at mye arbeidstid går med til brannslukking og manuelle rutiner som kunne vært automatisert. Å bruke tid på automatisering kan fort lønne seg fordi man kan frigjøre tid. Dette er tid som kan brukes til å forbedre brukerstøtten, gi flere tjenester, og høyne kvaliteten for brukerne. For å få til en permanent feilfiks kan det hende at man noen ganger må utsette oppgraderinger, eller fjerne tjenester som er til midlertidig reparasjon. Dette for å få tid til å fikse problemene skikkelig uten at det tar all tiden å overvåke systemet manuelt.
+ A disorganized operations service makes a lot of working time with the firefighting and manual procedures which could have been avoided with automation. Spending time automation may soon pay off because you may release time. This is time to be used to improve our support, provide more services and raise the quality for users. To get a permanent fix of errors may sometimes people have to delay upgrades or remove services for temporary repair. This is to make time to fix the problems properly without taking any time of monitoring the system manually.
  
- Drift handler i stor grad om å forebygge feil, eller rette på utstyret som er feilmeldt. Ofte er man ikke helt kjent med årsaken til en feil. Man må feilsøke for å finne ut hvor feilen ligger. Gode driftsmedarbeidere har teft. De bruker tidligere erfaring på å avdekke hvor feilen ligger. Så går de nesten rett på problemløsningen og retter feilen.
+ Operation is largely about preventing errors, or correct equipment with reported errors. One is often not entirely familiar with causes of an error. One must troubleshoot to find the fault. Good operations employees have flair. They use past experience to uncover errors. Then they go almost right on problem solution and correct the error.
  
  == Configuration item ==
  
- Konfigurasjonselement heter Configuration Item (CI) på engelsk. Det er en del av en infrastruktur. Et konfigurasjonselement er gjerne en som beskriver et ønske om endring eller et spørsmål. Det kan være å få på plass en ny tjeneste, eller gjøre justeringer på tjenester man allerede har i produksjon. Ofte er det et spørsmål om å oppgradere noe utstyr, eller skaffe noe nytt.
+ A configuration element called Configuration Item (CI). It is part of an infrastructure. A configuration item often describe a wish for change or a question. May be to put in place a new service, or make adjustments to the services you already have in production. Often it is a question of upgrading some equipment, or obtain something new.
  
- Konfigurasjonselementet er en viktig del av konfigurasjonsstyringen når det kommer til utstyr og infrastruktur. Ofte handler konfigurasjonselement om systemer skal:
+ Configuration Item is an important part of configuration management when it comes to the equipment and infrastructure. Often manages configuration item if systems shall:
  
-  * kjøres
-  * stenges
-  * avsluttes
+  * be run
+  * be shut down
+  * end
-  * startes
+  * start
-  * avbrytes
-  * tas ut
+  * be interrupted
+  * be removed
  
- == Teknisk støtte ==
+ == Technical support ==
  
- Teknisk støtte skal sørge for at man har folk med riktig kompetanse til å understøtte de tjenestene som leveres i datanettet, og personene som jobber på g servicekontoret. Som en del av den tekniske støtten bør man ha dyptgående dokumentasjon med tekniske råd. Rådene skal gi informasjon, veiledning og eksempler på utrullingsaktiviteter, og for støtte og vedlikehold av alle deler av IT-tjenesten. For å få dette til må staben kjenne, eller være i stand til å skaffe informasjon om teknologi, prosesser og dokumentasjon. Som man ser av listen består teknisk støtte av en rekke aktiviteter som man må gjøre:
+ Technical support shall ensure we have people with the right skills to support services provided in the computer network, a well as the people who work at the Service Desk. As part of the technical support one should have in depth documentation with technical advice. The advice should provide information, guidance and examples of rollout activities, and for the support and maintenance of all parts of the ICT service. To achieve this, the staff know, or be able to obtain information about the technologies, processes and documentation. As seen from the list technical support consists of a series of activities that must be made:
  
-  * Forskning og utvikling tilknyttet ny teknologi.
-  * Tredjelinjeservice for teknisk støtte i tilknytning til hendelsesrapporter fra servicekontoret, og den generelle problemhåndteringen.
-  * Leveransestyring - teknisk støtte mangler dybdekunnskap eller forståelse for teknologien som er i bruk, og trenger teknisk støtte fra andre.
-  * Sammenheng med design- og planleggingen. Spesielt i forbindelse med støtte og dokumentasjon. F.eks. ved utarbeidelse av anbudsdokumenter.
-  * Sammenheng med utrulling ved nye versjoner av systemene, og akseptanse i driftsmiljøet.
-  * Analyse, fortolkning, og distribusjon av informasjon fra rapporter og logger.
-  * Taktisk sammensetting av forbedringer i kvaliteten av IT-tjenesten som leveres.
+  * Research and development of the related new technology.
+  * Third line service for technical support to incident reports from the Service Desk and the general handling of problems.
+  * Delivery management - technical support are lacking depth knowledge or understanding of the technology in use and need technical support from others.
+  * Coherence of design and planning. Especially in support and documentation. For example, when preparing tender documents.
+  * Coherence of deployment of new system versions, and acceptance in the operating environment.
+  * Analysis, interpretation and distribution of information from reports and logs.
+  * Tactical assembly of improvements in the quality of the ICT service delivered.
  
  = Design and planning =
  
- Som eksempel på hvordan infrastrukturen kan lages, har vi tatt med betydelige deler av IT-planen for skolene i Nittedal 2005-2008. Vi har gjort en del justeringer så den blir mer generell og enklere kan kopieres av andre.
+ As an example of how infrastructure can be made, we have taken significant portions of the ICT plan for schools in Nittedal 2005-2008. We have made some adjustments, so it becomes more general, and can more easily can be copied by others.
  
-  * Bakgrunn for planen
+  * Background for the plan
-  * Forventninger til IT-verktøy og tjenester
-  * Kompetansebehov
+  * Expectations for ICT tools and services
+  * Competency needs
   * Investements
-  * Målsetning
-  * Elever og lærere
-  * Status og mål
+  * Objectives
+  * Students and teachers
+  * Status and objectives
   * Costs
-  * Andre innkjøpsalternativer
-  * Programvare, læringsplattformer, og tjenester
-  * Programvare og læringsplattformer
-  * Nett-tjenester
-  * Ressursbruk
-  * Sentralisert drift og roller
-  * Drift- og støttekostnader
+  * Other purchase options
+  * Software, learning platforms, and services
+  * Software and learning plattforms
+  * Online services
+  * Use of resources
+  * Centralized operations and roles
+  * Operation and support costs
   * Recommondation
   * Attachment
  
- == Bakgrunn for planen ==
+ == Background for the plan ==
  
- I sitt «Program for digital kompetanse 2004-2008» setter Utdannings- og forskningsdepartementet mål for bruk av digital teknologi i norsk skole. «Innen 2008 skal vi ha en infrastruktur, en organisering og en kultur som gjør vårt skolesystem til et av de fremste i verden når det gjelder utvikling og pedagogisk utnytting av IKT i undervisning og læring.»
+ In its "Programme for Digital Competence 2004-2008" sets the Ministry of Education and Research objectives for the use of digital technology in the Norwegian school. "By 2008 we will have an infrastructure, an organization and a culture that makes our school system to one of the world leaders when it comes to development and educational use of ICT in teaching and learning." they said.
  
- Å kunne bruke digitale verktøy defineres som en grunnleggende ferdighet i hele det 13-årige løpet. Elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter skal prioriteres i alle fag. De nye læreplanene vil medføre at elevene i økende grad må ta i bruk digitale verktøy i undervisningen. Elevene skal kunne bruke samme teknologi i arbeidene som danner grunnlag for sluttvurderingen som de bruker i undervisningen. Når eksamen gjennomføres med bruk av digitale verktøy, gir dette bedre samsvar mellom læringsarbeidet underveis og den avsluttende vurdering.
+ Being able to use digital tools is defined as a basic skill for all 13 school years. Pupils development of basic skills are to be given priority in all subjects. The new curricula will mean that students must increasingly make use of digital tools when learning. Pupils should be able to use the same technology in their works, which form the basis for the final assessment, as they use when learning. When the examination is carried out using digital tools, this provides better coherence between the learning process and the final assessment.
  
- En nasjonal kartleggingsstudie (Skolenes digitale tilstand 2003, ITU, feb.2004) viser at datamaskiner i begrenset grad inngår i fagene i grunnskolen, og at datamaskinene brukes lite av elevene på skolen.
+ A national survey shows computers to a limited extent are included in the subjects in primary school and computers are used little of the pupils at school. (Skolenes digitale tilstand 2003, ITU, feb. 2004)
  
- Denne planen bygger på «Kompetanseplan for skolene i Nittedal (2005-2008)» og er en presisering av kompetanseplanens mål for digital kunnskap i Nittedals skolen. I tillegg er dette en plan for investeringer og ressursbehov tilknyttet driften av vårt linux nettverk.
+ This plan builds on "Competence Plan for schools in Nittedal (2005-2008)" and is a concretising of the national competence curriculum objectives for digital knowledge into Nittedal's schools. In addition, this is a plan for investment and resource requirements associated with the operation of our Linux network.
  
- == Forventninger til IT-verktøy og tjenester ==
+ == Expectations for ICT tools and services ==
  
- Vi har ulike mål for ulike grupper i skolen og for de ulike sidene ved IKT-satsingen. Kort formulert er målene våre:
+ We have different objectives for different groups in the school and to the different aspects of ICT commitments. Short formulated are our targets:
  
-  * Få økt bruk av IKT både hos elever og lærere ved å øke den fysiske tilgangen til IKT-utstyr.
-  * Være verktøyorientert, og derfor å legge vekten på aktiv bruk av IKT-verktøy i skolefagene.
-  * Gi full tilgang til pedagogisk programvare til alt fra musikkforming og bruk av Internett til skrivetrening, simuleringer og spill.
-  * Være nøysomme og utnytte de økonomiske ressurser vi har på en best mulig måte.
+  * Getting increased use of ICT both for students and teachers by increasing physical access to ICT equipment.
+  * Be tools oriented, and therefore emphasize the use of ICT tools in the school's subjects.
+  * Give full access to educational software for everything from music forming and use of the Internet to write a paper, simulations and games.
+  * Be thrifty and utilize the financial resources we have in the best possible way.
  
- Gjennom disse hovedmålene vil vi oppnå at:
+ Through these main objectives we will achieve:
  
-  * Lærerne får et godt arbeidsverktøy og kommunikasjonsredskap i arbeidet.
-  * Elevene får mulighet til å bli personlige brukere av IKT og bruke IKT som et naturlig verktøy i skolehverdagen.
-  * Skolen blir fysisk i stand til å oppfylle ulike sider ved læreplanen knyttet til IKT.
-  * Drifts- og vedlikeholdskostnadene ikke er større enn skolebudsjettet tåler.
+  * Teachers get a good working tool and communication tool in the work.
+  * Students get opportunity to be personal users of ICT and use ICT as a natural tool in school life.
+  * The school will be physically able to fulfill various aspects of the curriculum related to ICT.
+  * Operating and maintenance costs are not greater than the school budget can tolerate.
  
- == Kompetansebehov ==
+ == Competency needs ==
  
- For å bygge ut og vedlikeholde infrastrukturen trenger man et samarbeid mellom mange forskjellige fagfolk. Som eksempel viser vi hvilke utstyrsområder man trenger fagekspertise. Dette er utstyrsområder som inngår som en del av infrastrukturen på en vanlig skole.
+ To build and maintain the infrastructure you need a collaboration between many different professionals. As an example, we show what equipment areas you need expertise. This is equipment areas are included as part of the infrastructure in a regular school.
  
-  * Nettverksinfrastruktur med lokalnett (LAN) og områdenett (WAN). For det meste er det enkelt å få tak i svitsjer og annet nettverksutstyr. Dette er hyllevare. Men utstyret må settes opp ut fra den planlagte arkitekturen som er laget for sentralisert drift. Dette er en jobb for fagfolk. Kommunens bygningsavdeling må godkjenne endringene som gjøres.
-  * Strømforsyning (230V) til klientmaskiner, tjenermaskiner og nettverksutstyr. Mange skoler har ikke bygd ut stikkontakter til alle datamaskinen som skal plasseres ut i klasserom, på datarom eller i biblioteket. Planlegging av strømnett krever og utbygging av nok stikkontakter er en jobb for fagfolk, og er regulert i forskrifter. Kommunens bygningsavdeling må godkjenne endringene som gjøres.
-  * Tjenermaskiner og klientmaskiner som støtter et større utvalg av nett-tjenester og sluttbrukerprogrammer. Å skaffe rett utstyr er en betydelig jobb. Det gjelder å finne passende kapasitet på utstyret, god kvalitet, greie garantiordninger, og lave priser.
-  * Maskinoppsett og systemer for overvåking av maskinvare. For å være sikker på at alt utstyret kjører så følger det som regel med systemer for fjernovervåking. På den måten kan man ha oversikt over helsetilstanden til utstyret på et sentralisert driftssenter.
-  * Utforming av passende omgivelser eller rom for plassering av utstyr som trenger kjøling. Datamaskiner og nettverkselektronikk avgir betydelig med varme. Først den senere tiden har produsenter av utstyr tatt tak i den stadig økende effektbruken. Derfor må man av og til sørge for transportere vekk overskuddsvarme. Slike kjølesystemer må eventuelt installeres av fagfolk.
-  * Kjennskap til forskjellig ytelseskrav til programvaren. Et program til videoredigering må kjøre på en arbeidsstasjon med > 1,5 Ghz prosessor og mye minne. Andre program kan enkelt brukes på en tynnklient. Man må ha relativ god kjennskap til hva som kan forventes av forskjellig type klientmaskiner for å velge riktig miks av utstyr. Dette krever innsikt i hvordan datamaskinene er tenkt brukt i de forskjellige fagene og i det forskjellige rommene på skolen.
-  * Installasjon og oppsett av ekstrautstyr som skrivere, videokanoner, datatavler og lignende. Det å sette opp ekstrautstyr kan fort ta betydelig med tid. F.eks. forventes det at videokanoner skal skrus fast i taket, og man må trekke fram både skjermkabler og strøm. Man må ha nettverkspunkt til skrivere, og de må kobles til nettverket. Denne type installasjoner krever som regel fagfolk både til installasjon og oppsett.
+  * Network infrastructure with local area network (LAN) and area network (WAN). Mostly it is easy to obtain switches and other network equipment. This is off the shelf. But the equipment must be set up for the planned architecture designed for centralized operations. This is a job for professionals. The municipality building department must approve the changes made.
+  * Power supply (230V/110V) supporting client computers, servers and network equipment. Many schools have not installed outlets for all computers to be placed in classrooms, computer labs or the library. It is a job for professionals to plan a power grid with enough sockets, and follow given regulations. The municipality building department must approve the changes made.
+  * Servers and clients support a greater variety of network services and end-user applications. To obtain the right equipment is a considerable job. It is about finding equipment with appropriate capacity, good quality, decent guarantee schemes, and low prices.
+  * Machine setup and systems for monitoring hardware. To be sure that all equipment is running, it is normally accompanied with remote monitoring systems. That way you can have an overview of the health status of the equipment in a centralized operations center.
+  * Designing appropriate environment or room for placement of equipment that needs cooling. Computers and network electronics emit considerable heat. First recently, manufacturers of equipment have addressed the ever-increasing power consumption. Therefore, one must sometimes ensure excess heat to be transported away. Such cooling systems need to be installed by professionals.
+  * Knowledge of different performance requirements for software. A program for video editing must run on a workstation with >1.5 Ghz processor and much memory. Other programs may easily be used on a thin client. One must have relatively good knowledge of what can be expected of different types of client machines to choose the right mix of equipment. This requires insight into how computers are intended to be used in the different subjects and in different rooms of the school.
+  * Installation and setup of optional equipment such as printers, video projectors, computer boards and the like. To set up accessories may quickly take considerable time. For example video cannons are expected screwed into the ceiling, and one must draw both screen cables and power. Printers must have a network point and be connected to the network. This type of installation usually requires professionals to both installation and setup.
  
- I tillegg til de forskjellige fagfolkene som må på plass for å bygge ut infrastrukturen trenger man i tillegg:
+ Besides the different professionals needed to build the infrastructure, you will addition need:
  
-  * Eier av utrullingsprosessen - er ansvarlig for utrullingsprosessen, og at den skjer på en god og effektiv måte. Dette kan være styringsgruppa.
-  * Prosjektleder for utrullingen - er ansvarlig for utvikling av passende planer for utrulling av IT-løsningen og for å lede utrulling fra dag-til-dag-basis.
-  * Koordinator for utrullingen - ansvarlig for koordinering av utrullingsaktiviteter. Koordinator skal sikre at prosjektet når målsetningene og akseptansekrav som gjelder for løsningen, og sikre en ordentlig overlevering. Dette kan være en medhjelper til prosjektleder.
-  * Utrullingsanalytiker - ansvarlig for å sikre at det er passende omgivelser på de stedene som utstyret skal stå. Skal følge opp at utstyret og lokalene passer til de standarder, tester og utrullingen man er enige om. Dette kan være en medhjelper til prosjektleder, men oppgave å rapportere til styringsgruppa om avvik i forhold til planer.
-  * Medarbeidere i utrullingslaget - ansvarlig for at IT-løsningen og arbeidsmiljøet, og støtter for akseptanse- og test-prosessene. Dette er medarbeidere som deltar i ett eller flere delprosjekter.
+  * Owner of the deployment process - is responsible for the deployment process, and that it happens in a good and efficient manner. This may be the steering group.
+  * Project manager for the rollout - is responsible for developing appropriate plans for deployment of the ICT solution and to direct rollout on day-to-day basis.
+  * Coordinator for the rollout - responsible for coordinating deployment activities. Coordinator shall ensure the project fulfils the objectives and acceptance requirements that apply to the solution, and ensure an orderly handover. This may be an assistant to the project.
+  * Deployment analyst - responsible for ensuring an appropriate environment at the locations where the equipment will stand. Shall verify that the equipment and premises are suitable for the agreed standards, tests and deployment. This may be an assistant to the project, with the task to report deviations from plans to the steering group.
+  * Employees in the rollout team - responsible for ICT solution and the working environment, and support for acceptance and test processes. This is employees who participate in one or more subprojects.
  
- Organisatorisk vil dette se slik ut
+ Organizationally, this will look like this
  
- ||'''Organisasjonsdel'''||'''Tasks'''||
+ ||'''Organizational part'''||'''Tasks'''||
- ||'''Referansegruppe'''||skal representere brukerne av systemet. De skal gi råd om tiltak som fremmer en god og hverdagslig IKT-løsning for skolene.||
- ||'''Styringsgruppe'''||har som oppgave å passe på at prosjektet har nok ressurser, og at prosjektledelse får gjennomført utrulling i henhold til planene. Gruppa skal bestå av dyktige fagfolk som er godt kjent med prosjektgjennomføring, systemløsninger, og bruk av IKT-verktøy i skolen.||
- ||'''Prosjektet'''||har til oppgave å bygge ut løsningen. Prosjektet består gjerne av mange delprosjekt som leverer hver sin del av løsningen.||
+ ||'''Reference group'''||shall represent users of the system. They will advise on measures to promote a good and everyday ICT solution for schools.||
+ ||'''Steering group'''||whose mission is to ensure the project has enough resources and that project management get carried out the rollout according to the plans. The group will consist of skilled professionals who are well acquainted with project implementation, system solutions, and the use of ICT tools in schools.||
+ ||'''The project'''||has the task of building the solution. The project usually consists of many sub-projects, which deliver their part of the solution.||
  
  == Investements ==
  
- For å oppfylle ny læreplan må skolene ha tilstrekkelig med datamaskiner tilgjengelig for sine elever og ansatte. Denne investeringsplanen har med de faktiske kostnadene ved en økning av maskinparken på skolene slik at vi når nasjonale målsetninger. Minimum med utstyr er en klientmaskin eller pc per fjerde elev. Sannsynligvis vil det i løpet av få år komme ytterligere krav til mer utstyr, så vi legger opp til en pc-arbeidsplass per tredje elev. Alle lærere skal ha tilgang til en datamaskin i sitt daglige arbeide på skolen.
+ To meet a new curriculum schools must have sufficient computers available for their students and staff. This investment plan has included the actual costs of increased fleet at schools to reach national objectives. Minimum of equipment is a client machine or pc per fourth student. Probably it will in a few years be added further requirements for more equipment, so we add up to a PC workplace for the third student. All teachers should have access to a computer in their daily work at school.
  
- I dag består skolenettet av servere og tynne klienter på skolene, og en felles server til sikkerhetskopiering (backup) i kommunen. Siden vi kan bruke brukte datamaskiner som klientmaskiner i vårt nettverk, er det ikke maskinene til brukerne som er det dyreste (vi kjøper inn brukt utstyr og mottar donerte maskiner fra næringslivet). De store kostnadene ligger i økte behov for strømstikk i klasserom, og eventuelt en økning av strømkursene på skolene.
+ Today the school net consists of servers and thin clients at the schools, and a shared server for backup in the municipality. Since we can use used computers as client machines in our network, are not the users' computers the most expensive (we buy used equipment and receives donated equipment from industry). The major costs lie in increased need for power outlets in classrooms, and possibly an increase in electricity prices in the schools.
  
  Since the number of concurrent users increases will also give an increase in support and operational costs. There will also be a need for tables and chairs for the new PC workplaces. In addition, all schools received a fixed expense to a broadband connection. Furthermore, we highlight the total cost doubling the equipment.
  
- Status for pc-dekningen 01.06.2005 er:
+ Status for pc coverage 01.06.2005 is:
  
-  1. 8,9 elever per datamaskin på barnetrinnet
-  1. 4,4 elever per datamaskin på ungdomstrinnet.
+  1. 8.9 students per computer in primary schools
+  1. 4.4 students per computer in secondary schools.
  
- ||Mål for elever:||Hver elevgruppe (tidligere kalt klasser) skal ha tilgang på minst fem datamaskiner pluss at skolen skal ha et datarom med minimum 15 pc-er. I tillegg trenger skolen noen spesialmaskiner til videoredigering, spesialundervisning og lese/skrivekurs.||
- ||Mål for lærere:||Alle lærere skal ha tilgang på en datamaskin i sitt daglige arbeid på skolen.||
+ ||Objective for students:||Each student group (formerly called classes) should have access to at least five computers, plus the school should have a computer room with a minimum of 15 PCs. In addition the school needs some special equipment for video editing, special education and reading/writing.||
+ ||Objective for teachers:||All teachers should have access to a computer in their daily work at school.||
  
  Total number of machines:
  
- ||||Status Pr. 01.06.05||Behov 2008||||||||||
+ ||||Status per 01.06.05||Need 2008||||||||||
  ||||Server status||Clients||Laptops||File servers + thin client server:||Clients||Laptops||
  ||Holumskogen||1||25||5||2||68||15||
  ||Ulverud||1||35||5||2||111||15||
@@ -257, +257 @@

  ||Hakadal||1||45||5||2||52||30||
  ||Sum||11||378||68||29||838||195||
  
- Vi ser for oss en kombinasjon av tynne klienter, halvtykke klienter og bærbare maskiner. Skolene skal ha en infrastruktur som gjør det mulig å sette ut tynne klienter i alle klasserom. Her kan elevene skrive, regne, bruke internett og lage presentasjoner. I tillegg skal skolen ha mulighet for å låne ut bærbare maskiner til forskjellige grupper. På denne måten får elevene tilnærmet full pc-dekning i gitte arbeidssituasjoner. De bærbare maskinene blir koblet opp mot tjenermaskiner i trådløst nettverk. På den måten blir undervisningen mer fleksibel.
+ We envisage a combination of thin clients, diskless clients and laptops. Schools should have an infrastructure making it possible to roll out thin clients in every classroom. Here students can write, calculate, using the internet and make presentations. In addition the school will have the opportunity to lend laptops to different groups. In this way students get close to full pc coverage in certain work situations. The laptops are connected to servers in wireless networks. In this way teaching becomes more flexible.
  
  === Pupils ===
  
- Vi anbefaler en investering som gir minst en klientmaskin per tredje elev, noe regjeringen har nevnt i sin målsetning for IT-verktøy i skolen. For å få dette til trenger vi nærmere en dobling av antall klientmaskiner.
+ We recommend an investment providing at least one client computer per third student, something the government has stated its goal of ICT tools in schools. To achieve this we need closer to a doubling of the number of client machines.
  
- ==== Status og mål ====
+ ==== Status and objectives ====
  
- For å nå vårt mål må vi øke maskinparken fra 506 til 1033 maskiner. Dette er en økning på i underkant av 600 maskiner. (tynnklienter, halvtykke klienter og bærbare).
+ To reach our target we need to increase the machine park from 506 to 1033 machines. This is an increase of just under 600 machines. (thin clients, diskless clients and notebooks).
  
  ==== Costs ====
  
- Vi har regnet med disse prisene og tar forbehold om prisendring:
+ We have counted with these prices, which may b e subject to price change:
  
-  * Tynnklient: 700,- pr. stk
+  * Thin Client: 700 NOK, per pcs
-  * Server: ca. 50 000 pr. stk.
+  * Server: ca. 50000, per pcs
-  * Skjermer: 500 pr. stk
-  * Bærbare maskiner: 8000 pr. stk
-  * Strømstikk: 750 pr. stk
-  * Bord/stol: 700,-
-  * Økt ressurs betyr her økt antall timer til IKT-kontakt på skolene. Her er det regnet en timepris pr. lærer på kr 270,- pr. time, eller kr 467.100,- i året. Det er også regnet inn noe økt ressurs til sentral drift på i kommunen. Vi regner i underkant av en stilling til sentralisert drift av over 1000 klientmaskiner. I tillegg kommer IKT-kontakt på hver skole, opplæring og IKT-koordinator.
-  * Lisenskostnader. Vi kan i dag installere Linux på bærbare maskiner da det er laget opplegg for kommunikasjon med skolens eksisterende nettverk. Da unngår vi leie av Microsoft-produkter som Windows og Office. Skolepriser for leie av Microsoft-program koster like mye som alle datamaskinene over en periode på 5-6 år.
-  * Bredbåndsavtale, alle skoler har bredbåndstilknytning. Prisen avhenger av den enkelte skoles avtale.
+  * Monitors: 500, per pcs
+  * Portables: 8000, per pcs
+  * Power Plug 750
+  * Table/chair: 700, -
+  * Increased resource here means increased number of hours to ICT contacts on schools. Here it is considered an hourly rate per. teacher at NOK 270,- (22,5 £) - per hour, or NOK 467.100,- a year. It is also considered somewhat increased resource to central operations for the municipality. We expect under a position to centralized operations of over 1,000 client machines. In addition, ICT contact at each school, training and ICT coordinator.
+  * Licence costs. Today, we can install Linux on laptops when it is made arrangements for communication with the school's existing network. Thus we avoid the rent of Microsoft products such as Windows and Office. School Rates for rental of Microsoft program costs as much as all computers over a period of 5-6 years.
+  * Broadband agreement, all schools have broadband connection. Price depends on the individual school agreement.
  
- Nyere brukt utstyr har mer ytelse enn de maskinene som var tilgjengelig for 3-4 år siden. Har maskinene 256 MB minne og 800 Mhz prosessor passer dette som halvtykke klienter. Dette gir enklere støtte til bruk av CD/DVD-spiller, lyd, USB-penn ol.
+ Newer used equipment has more performance than the machines that were available for 3-4 years ago. Have the users machines 256 MB of memory and 800 MHz processor these fit as diskless clients. This simplifies support for using the CD / DVD player, audio, USB pen ol.
  
- ||'''2006'''||'''2007'''||'''2008'''||'''Totalt'''||
+ ||'''2006'''||'''2007'''||'''2008'''||'''Total'''||
  ||Thin clients and diskless workstations||130,000||130,000||130,000||322,000||
  ||Servers||||500,000||500,000||1,000,000||
  ||Monitors||80,000||80,000||80,000||230,000||
  ||Laptops||340,000||340,000||340,000||1,020,000||
  ||Other: switches, cables,||150,000||150,000||150,000||450,000||
- ||Strømstikk/kurs||290,000||290,000||290,000||870,000||
+ ||Power plug/electric courses||290,000||290,000||290,000||870,000||
  ||Tables/chairs||190,000||190,000||190,000||570,000||
- ||Økt ressurs, drift||||||||700,000||
+ ||Increased resource, operations||||||||700,000||
- ||Lisenskostnader på bærbare msk||40,000||40,000||40,000||120,000||
+ ||Licence costs on portable machines||40,000||40,000||40,000||120,000||
- ||bredbåndsavtaler||100,000||100,000||100,000||300,000||
+ ||Broadband agreements||100,000||100,000||100,000||300,000||
  ||Sum||||||||5,582,000||
  
- ==== Andre innkjøpsalternativer ====
+ ==== Other purchase options ====
  
- Det er registrert en økende interesse både fra politikere, foreldre og lærere om å gå over til bærbare maskiner på ungdomstrinnet. Bærbare maskiner og trådløst nettverk vil gi skolene en helt annen fleksibilitet med tanke på romløsning og undervisning.
+ There has been a growing interest from both politicians, parents and teachers to go over to laptops in secondary schools. Portables and wireless network will give schools a completely different flexibility in room layout and teaching.
  
- Problemet med ensidig satsing på bærbare er:
+ The problem with onesided commitment on laptops is:
  
-  * Vi må kjøpe Microsoft lisenser i tillegg til maskinene.
-  * Maskinene har en levetid på ca. 3 år. Dvs at kommunen får en årlig utgift for å dekke nye klasser på ungdomstrinnet.
-  * Økte forsikringskostnader
+  * We have to buy Microsoft licenses in addition to the machines.
+  * The machines have a lifespan of approximately 3 years. Meaning that the municipality receives an annual expenditure to cover new classes in secondary schools.
+  * Increased insurance costs
   * Et større behov for strømstikk da alle bærbare maskiner må ha tilgang til strøm.
   * Økt behov for ressurs til skolenes IKT-kontakt
   * Dobling av sentrale driftskostnader med klargjøring av diskbilder ol. for bærbare maskiner, og vedlikehold av lokalt installert system på 266 ekstra bærbare maskiner.
@@ -315, +315 @@

  
  Each teacher should have access to a client machine at the school.
  
- ==== Status og mål ====
+ ==== Status and objectives ====
  
  Status: Skolene har i dag ca. 65 pc-er fordelt på ca. 266 ansatte. Dette gir en pc-dekning på 4 lærere pr. pc.
  
@@ -346, +346 @@

  
  Men gjenbrukt utstyr er ofte uten flatskjerm. Kabinettet til klientmaskiner kan være stort. Dette gir plassmangel på arbeidsplassen til lærerne. Skal man skaffe flatskjerm til alle lærerne må man tredoble kostnadene for skjer fra 500,- til 1500,-. Totalkostnaden vil da øke med 200.000 kroner. Totalt vil utstyret til lærerne koste 1,74 millioner kroner.
  
- ==== Andre innkjøpsalternativer ====
+ ==== Other purchase options ====
  
  Alternativ 2: Bærbare maskiner til alle lærere
  
@@ -369, +369 @@

  ||'''Ant.'''||'''Art'''||'''Kostnad'''||
  ||600||Tynne og halvtykke klienter med all infrastruktur||5,582,000||
  ||200||Tynne eller halvtykke klienter med flatskjerm og all infrastruktur||1,740,000||
- ||'''800 client machines in total'''||'''Totalt'''||'''7,322,000'''||
+ ||'''800 client machines in total'''||'''Total'''||'''7,322,000'''||
  
- === Programvare, læringsplattformer, og tjenester ===
+ === Software, learning platforms, and services ===
  
  Hvor programvaren kan kjøres avhenger av infrastruktur og kapasitet på datanettet. Det går helt fint å drifte alle installasjoner på skolene fra et sentralt sted, f.eks. fra IT-tjenesten i kommunen eller et sentralt plassert driftssenter.
  
@@ -419, +419 @@

  ||Digital læringsplatform||It`s learning||3300,- pr. skole pr. år||
  ||||Skolenettet||Free||
  
- === Nett-tjenester ===
+ === Online services ===
  
  Uavhengig av båndbredde kan følgende funksjoner sentraliseres:
  
@@ -509, +509 @@

  
  Hvor mye sentrale driftsressurser som er nødvendig avhenger mye av ha slags klienttyper man har valgt. Drift av arbeidsstasjoner er nærmere dobbelt så dyrt om drift av halvtykke klienter.
  
- === Drift- og støttekostnader ===
+ === Operation and support costs ===
  
  Definisjonen til driftskostnader:
  
-  * Alle aktiviteter og tiltak for å levere og/eller vedlikeholde den ønskede bruken av IT infrastruktur.
+  * All activities and initiatives to deliver and/or maintain the desired use of ICT infrastructure.
  
  Vi beskrevet hva som er et realistisk driftsmiljø ut fra hensynet til et moderat tjenestenivå med proaktiv drift. «Program for digital kompetanse» ligger til grunn for våre vurderinger.