[debian-edu-commits] [Debian Wiki] Update of "DebianEdu/Documentation/en/ITIL/Infrastructure" by AlexanderAlemayhu
Debian Wiki
debian-www at lists.debian.org
Sun Apr 5 20:33:30 UTC 2015
Dear Wiki user,
You have subscribed to a wiki page or wiki category on "Debian Wiki" for change notification.
The "DebianEdu/Documentation/en/ITIL/Infrastructure" page has been changed by AlexanderAlemayhu:
https://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/en/ITIL/Infrastructure?action=diff&rev1=4&rev2=5
* We have to buy Microsoft licenses in addition to the machines.
* The machines have a lifespan of approximately 3 years. Meaning that the municipality receives an annual expenditure to cover new classes in secondary schools.
* Increased insurance costs
- * Et større behov for strømstikk da alle bærbare maskiner må ha tilgang til strøm.
- * Økt behov for ressurs til skolenes IKT-kontakt
- * Dobling av sentrale driftskostnader med klargjøring av diskbilder ol. for bærbare maskiner, og vedlikehold av lokalt installert system på 266 ekstra bærbare maskiner.
+ * A greater need for power outlets when all laptops must have access to electricity.
+ * Increased need for resource to schools ICT-contact
+ * Doubling of central operating costs of preparing the disk images etc. for laptops, and maintenance of locally installed system on 266 additional portables.
- Grovt regnet har dette alternativet en prislapp på totalt 12 millioner. (Da er ikke økte forsikrings kostnader regnet med.)
+ Roughly this option a price tag for a total 12 million NOK, just over 1 million pounds. (This does not include insurance costs)
=== Teachers ===
@@ -317, +317 @@
==== Status and objectives ====
- Status: Skolene har i dag ca. 65 pc-er fordelt på ca. 266 ansatte. Dette gir en pc-dekning på 4 lærere pr. pc.
+ Status: Schools today has approximately 65 PCs divided among approximately 266 employees. This gives a pc coverage on 4 teachers per PC.
- Vi ønsker å satse på lærerne i Nittedal. I ny læreplan stilles det høye krav til lærernes IT kompetanse. Det vil være fornuftig å sørge for at alle lærere i Nittedal har tilgang til en datamaskin. Dagens lærer planlegger og gjennomfører undervisning på og med data. De dokumenterer og rapporterer, skriver ukeplaner, arbeidsplaner, årsplaner og individuelle opplæringsplaner. Flere og flere lærere benytter e-post i kontakten hjem/skole.
+ We want to give advantage to the teachers in Nittedal. The new curriculum sets haig requirements for teachers ICT skills. It will be neseccarry to ensure that all teachers in Nittedal have access to a computer. Today's teacher plans and implements teaching on and with data. They document and report, write weekly plans, work plans, annual plans and IEPs. More and more teachers use e-mail for contact home/school.
- Skolene har selv sørget for å kjøpe inn datamaskiner til sitt personale. Dette har ført til at antallet datamaskiner varierer fra skole til skole. Vi ønsker at alle lærere skal ha tilgang til en datamaskin i sitt arbeid.
+ Schools have already arranged to buy computers to their staff. This has led to the number of computers varies from school to school. We wish that all teachers should have access to a computer in their work.
- Vi skisserer her to alternativer for å oppnå full pc-dekning for lærerne i Nittedal.
+ Here we outline two options to achieve full pc coverage for teachers in Nittedal.
==== Costs ====
- Alternativ 1: Tynne klienter i kombinasjon med bærbare. Dette vil gi hver lærer tilgang på en tynnklient + at 3,3 lærere deler tilgangen på en bærbar datamaskin.
+ Option 1: Thin clients in combination with portables. This will give each teacher access to a thin client + that 3.3 teachers share access to one laptop.
||cost||Total cost||
||||||
||Alternative 1||Thin clients||140,000||||
||Monitors||100,000||||
||Laptops||640,000||||
- ||Annet: switcher, kabler.||80,000||||
+ ||Other: switches, cables,||80,000||||
- ||Bord stoler||140,000||||
- ||Strømstikk/kabling||400,000||||
+ ||Tables, chairs||140,000||||
+ ||Power outlet/cabling||400,000||||
- ||lisenskostnader||40,000||||
+ ||License costs||40,000||||
||Total||||1,540,000||
- ||Tillegg for flatskjerm||200,000||||
+ ||Additional for flatscreen||200,000||||
- ||Totalt med LCD||||1,740,000||
+ ||Totally with LCD||||1,740,000||
- Fordelen med tynne eller halvtykke klienter til lærere er de lave kostnadene ved innkjøp. Vi kan også regne med en lengre levetid på de tynne klientene i forhold til bærbare maskiner.
+ The advantage of the thin clients to teachers are the low cost of procurement. We can also expect a longer lifetime of the thin clients compared to laptops.
- Men gjenbrukt utstyr er ofte uten flatskjerm. Kabinettet til klientmaskiner kan være stort. Dette gir plassmangel på arbeidsplassen til lærerne. Skal man skaffe flatskjerm til alle lærerne må man tredoble kostnadene for skjer fra 500,- til 1500,-. Totalkostnaden vil da øke med 200.000 kroner. Totalt vil utstyret til lærerne koste 1,74 millioner kroner.
+ But reused equipment are often without flatscreen. Cabinet to client machines can be large, giving space shortage in the workplace for teachers. Should we obtain a flatscreen to all teachers, one must triple the cost of going from 500, - NOK ( 43 £ ) to 1500, - NOK. The total cost would increase by 200,000 NOK. Overall equipment to teachers cost 1.74 million NOK ( 150 000 £ ).
==== Other purchase options ====
- Alternativ 2: Bærbare maskiner til alle lærere
+ Option 2: Portables to all teachers
||cost||Total cost||
||||||
||Alternative 2||Laptops||2,128,000||||
- ||Trådløse switcher mm||80,000||||
+ ||Wireless switches etc.||80,000||||
||Power plug||75,000||||
||License cost||117,000||||
||||2,400,000||
- Problemet vi ser er selve plasseringen av de tynnklientene. Lærerne har små arbeidspulter ofte i store fellesrom. En tynnklient per lærer med skjerm av gammel type vil skape et plassproblem på alle skoler. Problemet blir sterkt redusert om man går for flatskjerm.
+ The problem we see is the actual location of the thin clients. Teachers have little work desks often in large common rooms. A thin client per teacher with old type monitors will create a space problem in all schools. The problem is greatly reduced if one chooses flatscreens.
- Fordelen med bærbare er at de krever lite plass. Lærerne kan enklere ta med arbeidet hjem. Ulempen er at levetiden på bærbart er rundt halvparten sammenlignet med stasjonært utstyr. Så det er rimelig å anta at vedlikeholdet av bærbare er dobbelt så dyrt som stasjonære pc-er, og tre til fire ganger mer kostbart å drifte enn tynne eller halvtykke klienter.
+ The advantage of portables are that they require little space. Teachers can easily bring their work home. The disadvantage is the lifespan of a portable, around half compared with stationary equipment. It is reasonable to assume that the maintenance of the laptop is twice as expensive as desktop PCs, and three to four times more costly to operate than the thin or diskless clients.
- === Anbefalt utbyggingsbudsjett ===
+ === Recommended technical development budget ===
- I perioden 2005 til 2008 har vi satt opp følgende anbefaling for en IT-infrastruktur for skolene.
+ In the period 2005 to 2008 we put up the following recommondation for an IT infrastructure at the schools.
- ||'''Ant.'''||'''Art'''||'''Kostnad'''||
+ ||'''Number'''||'''Aricle'''||'''Cost'''||
- ||600||Tynne og halvtykke klienter med all infrastruktur||5,582,000||
- ||200||Tynne eller halvtykke klienter med flatskjerm og all infrastruktur||1,740,000||
+ ||600||Thin clients or diskless workstations including all infrastructure||5,582,000||
+ ||200||Thin clients or diskless workstations with flatscreen and all infrastructure||1,740,000||
||'''800 client machines in total'''||'''Total'''||'''7,322,000'''||
=== Software, learning platforms, and services ===
- Hvor programvaren kan kjøres avhenger av infrastruktur og kapasitet på datanettet. Det går helt fint å drifte alle installasjoner på skolene fra et sentralt sted, f.eks. fra IT-tjenesten i kommunen eller et sentralt plassert driftssenter.
+ Where software runs, depends on infrastructure and capacity of the network. It's fine to operate all installations on schools from a central location, for example from ICT services in the municipality or a centrally located operation.
One must take into account that network capacity to schools can provide limits to how much schools can download at the same time, or where it is most optimal to place servers if you want full functionality of the equipment. There is a big difference whether a single teacher downloads a film from for example NRK, or about 30 students doing this simultaneously. If the shool has 1.5 Mbit/s broadband capacity, it is not possible for 30 simultaneous users to download the movie directly from NRK. Then you must have buffers in place at the school.
- === Sjekkeliste sentralisering ===
+ === Check list centralization ===
- UNINETT ABC har laget et dokument med anbefalinger<ref>Anbefalinger fra UNINETT ABC: http://www.uninettabc.no/?p=veiledning&sub=annet
- </ref> knyttet til sentralisering av IKT-driften. Det blir gitt råd om plassering av tjenermaskiner og hvilke driftsoppgaver som kan sentraliseres ut fra tilgjengelig kapasitet på båndbredden til skolen.
+ UNINETT ABC has made a document with recommendations <ref>Recommendations of UNINETT ABC: http://www.uninettabc.no/?p=veiledning&sub=annet
+ </ref> related to the centralization of ICT operations. It gives advice about the placement of servers and which operational tasks that may be centralized from the available capacity of the bandwidth to the school.
- ||'''Generelle tiltak for bedret drift av klienter og tjenere'''||'''Tynne eller havltykke klienter mot lokale tjenere''''''Nedlåsing av tykke klienter''''''Lokale tjenermaskiner'''||'''Fjerndrift''''''Sentralisering av enkelte funksjoner''''''Lokale tjenermaskiner'''||'''Tjenermaskiner regionalt / nasjonalt''''''Sentralisering av all drift'''||
- ||'''Kapasitet på nettverket til skolene'''||Lav båndbredde (ISDN)||Middels båndbredde (ADSL o.l)||Høy båndbredde (fiber o.l)||
+ ||'''General measures to improve the operation of clients and servers'''||'''Thin or diskless clients against local servers''''''Lockdown of thick clients''''''Local server machines'''||'''Remote operation''''''Centralization of some functions''''''Local server machines'''||'''Server machines regionally/nationally''''''Centralization of all operations'''||
+ ||'''Capacity on the schools' network'''||Low bandwidth (ISDN)||Medium bandwidth (ADSL and the like)||High bandwidth (fiber and the like)||
=== Software ===
- I ny læreplan (L2006) er bruken av digitale verktøy fremhevet som en av de «grunnleggende ferdigheter». Vi ønsker at bruken av IKT ikke bare skal omfatte undervisningen, men i økende grad være et pedagogisk og administrativt verktøy for å støtte læringsaktivitet, nye læringsformer og gi enkel tilgang til kunnskap. Å gjøre erfaring med bruken av digital læringsplattformer er et av målene i kompetanseplanen. Vi har et mål om at en eller flere skoler prøver ut dette innen 2006.
+ In the new curriculum (L2006) is the use of digital tools highlighted as one of the "basic skills". We wish that the use of ICT should not only include teaching, but increasingly be an educational and administrative tools to support learning activity, new forms of learning and provide easy access to knowledge. Making experience with the use of digital learning platforms, is one of the objectives of competence plan. The aim was that one or more schools tried out this in 2006.
- Forsking viser at man i begrenset grad utnytter datautstyret til læring i skolen. Databruken har stagnert og i enkelte fag gått tilbake viser forskning (ITU Monitor 2005). Bruken av IKT i skolen er gjerne individrettet, og elevene lærer å bli konsumenter. Man har læringsformer som hindrer kunnskapsdeling i skolen. Få lærere bruker IKT daglig. Internett og tekstrelaterte tjenester er de mest sentrale formene for datamaskinbruk i skolen.
+ Research shows limited use computer equipment to learning in school. Data usage has stagnated and in some subjects gone back research shows (ITU Monitor 2005). The use of ICT in schools is often individualized, students learn to become consumers. One has learning methods that prevent the sharing of knowledge in school. Few teachers use ICT daily. Internet and text-related services are the most important forms of computer use in schools.
- Forenklet sagt fokuserer lærerne for mye på bruk av verktøy for kontoradministrativt arbeide som f.eks. MS Office eller OpenOffice.org. Det de burde fokusert på var bruk av simuleringer, redigering av blide, lyd og videoer, kommunikasjon på Internett, og spill.
+ Simply said, teachers focus too much on teachers using tools for office administrative work such as MS Office or OpenOffice.org. What they ought to focus on was the use of simulations, editing pictures, audio and video communication on the Internet, and games.
- Hjemmebruken er som oftest en helt annen. Hjemme er elevene produsenter og bruker IKT mest kollektivt og kommunikativt. De setter sammen og sender hverandre bilder, utveksler innhold, og bruker de store mulighetene til opptak, redigering og deling av filmklipp som er fullt mulig med dagens datamaskiner med bredbånd. Barn og unge spiller også dataspill mer hjemme enn på skolen (ITU Monitor 2005).
+ Home use is often quite different. At home students are producers and use ICT mostly collective and communicative. They put together and send each other pictures, exchanging content, using the major opportunities for recording, editing and sharing of movies which is possible with today's computers with broadband. Children and young people also play video games more at home than at school (ITU Monitor 2005).
- Forskerne sier at dataspill er en av de viktigste fritidsaktivitetene som barn og unge er opptatt av. Hvert fjerde barn spiller hver dag (Ungdomsstyrelsen 2006). Dataspill er en sosial aktivitet. I kjølevannet av spillene oppstår det både virtuelle og fysiske felleskap, fra å spille sammen på konsoller til at det arrangeres samlinger unge kan spille.
+ Scientists say that video games are one of the main leisure activities of children and young people are concerned. Every fourth child playing every day (Youth Agency 2006). Video games are a social activity. In the wake of the games occurs both virtual and physical community, from playing together on consoles to participate in gatherings where young can play.
- En viktig oppgave er at skoleutviklingen bidrar til å oppdatere allmenndannelsesperspektivet i den generelle delen av læreplanen. Slik at digital dømmekraft eller digital dannelse utvikles i forhold til trinn og læringsstrategier slås det fast av Forsknings og kompetansesenter for IT i utdanningen.
+ An important task is that the school development contributes to update general education perspective in the general part of the curriculum. Allowing digital judgment or digital education developed in relation to steps and learning strategies, as stated by the national Research and Resource Centre for ICT in education.
- For å få tatt utstyret mer i bruk krever det betydelig innsats av læreren. De må etter- og videreutdannes i nye læringsformer for å kunne bruke de nye IT-vertkøyene i undervisningen. Det må legges mer vekt på unges faktiske mediebruk og kommunikasjonsformer. Da er det ikke nok med å tilby en læringsplattform og e-post. Da bør verktøyene ha full støtte for de nye formene for mediebruk.
+ To get all the equipment more in use, requires considerable effort by the teacher. They must be continually educated in new forms of learning to use the new ICT tool in their teaching. There must be more emphasis on the youth's actual use of media and forms of communication. It is not enough to provide a learning platform and e-mail. You should have the tools fully support the new forms of media use.
- For å få dette må utstyret være tilpasset den programvaren og nett-tjenestene lærere og elever bruker til skolearbeidet. Nettleseren er kanskje det viktigste programmet elevene bruker til læring. Mange vil også la seg overraske at kontorprogram som OpenOffice.org eller MS Office er lite aktuelt i lavere skoletrinn. Da er det enkle program til skrivetrening, tegninger, kommunikasjon, simuleringer og musikkforming som gjelder. Så det som er viktig i valg av programvare er å tilby god tilgang til Internett og støtte for aktiv læring med bruk av IT-verktøy relevant for skolefagene.
+ To achieve this, the equipment must be adapted to the software and online services teachers and students use in their schoolwork. The browser is arguably the most important program students use in learning. Many will also be surprised that office program OpenOffice.org or MS Office is very relevant in lower grades. Then it is simple program to write a paper, drawings, communication, simulations and music forming apply. So what is important in the choice of software is to provide good access to the Internet and support for active learning using ICT tools relevant the school subjects.
- Med halvtykke klienter får man full støtte for multimedia, film og USB-penn med mer. Fordelen med tynnklienter er at det gir gjenbruk fra så langt tilbake som 1995. Den gang hadde ikke maskinene kapasitet til video. USB-standarden var ikke ferdig utviklet. Seks år gamle datamaskiner fra 2000 og nyere har som regel en mye høyere kapasitet. Slike maskiner kan helt greit vise fram videoklipp fra NRK, DVD-er, og man kan spille spill.
+ With diskless clients you get full support for multimedia, film and USB pen and more. The advantage of thin clients are getting reusing from as far back as 1995. At that time the machines did not have capacity to video. The USB standard was not fully developed. Computers from 2000 and later usually have a much higher capacity. Such machines can fine show clips video from NRK, DVDs, and one can play games.
- Fordelen med halvtykke klienter er at de gir samme ytelse som såkalte tykke klienter eller datamaskiner med det meste av programvaren installert lokalt. Samtidig får man samme lave driftskostnader med halvtykke klienter som med tynnklienter. Dette fordi all programvaren administreres på sentral tjenermaskin.
+ The advantage of diskless clients is they provide the same performance as so-called thick clients or computers with most of the software installed locally. At the same time one get the same low operating costs with diskless clients as with thin clients. This is because all the software managed central server machine.
- I dag følger det med over 50 skoleaktuelle program i Skolelinux. I tillegg er det med nettleser, e-post-klient og OpenOffice.org med 8 forskjellige kontorprogrammer. Dette er mye mer enn hva som følger med fra Microsoft som stort sett tilbyr nettleser, e-post og 5 aktuelle kontorverktøy.
+ Today it comes over 50 the school relevant programs in Skolelinux. In addition, browser, email client and OpenOffice.org with 8 different office applications. This is much more than what comes with Microsoft which mostly offers browser, e-mail and 5 current office tools.
- Med Skolelinux er det også relativt greit å tilpasse menyene for de forskjellige skoletrinn slik at man kan redusere antall pedagogiske programmer. Spesielt siden noen programmer først introduseres i 4.-5. trinnet. Mens programmer som kanskje er populære på første eller andre skoletrinn vil bli for enkelt når elevene har blitt eldre og har lært mer. I tillegg er det et stadig økende antall pedagogiske programmer på Internett. Dette er programvare som virker uavhengig av plattform. Så man kan bruke programmene hjemme på Apple eller Windows, og på skolen med Skolelinux. Elevene takler dette helt fint.
+ With Debian Edu, it is also relatively easy to customize menus for the various stages of education so that we can reduce the number of educational programs. Especially since some applications are introduced in 4th-5th grade. While programs may be popular at first or second stages of education will be too easy when students have gotten older and learned more. In addition, there is an increasing number of educational programs on the Internet. This is software worksing on any platform. So you can use the programs at home on Apple or Windows, and the school's Debian Edu. Students handle this just fine.
- === Læringsplattfomer ===
+ === Learning platforms ===
- Ulike digitale læringsplattformer finnes på markedet. Noen koster penger, mens andre er gratis. Felles for dem alle er at de tilbyr lærere og elever et område der de kan dele og lagre dokumenter, sende og motta informasjon.
+ Various digital learning platforms are found on the market. Some cost money, others are free. Common for all are offering teachers and students an area where they can share and store documents, send and receive information.
- ||||Product||Priseksempel:||
+ ||||Product||Price example:||
- ||Digital læringsplatform||It`s learning||3300,- pr. skole pr. år||
+ ||Digital learning plattform||It`s learning||3300,- NOK per school per year||
- ||||Skolenettet||Free||
+ ||||School network||Free||
=== Online services ===
- Uavhengig av båndbredde kan følgende funksjoner sentraliseres:
+ Regardless of bandwidth following functions can be centralized:
- * Konfigurasjonsstyring, dvs. ha oversikt og kontroll på konfigurasjon av maskiner, nettverk, programmer og tjenester
- * Programstyring, dvs. ha oversikt og kontroll på tilgangen til, bruken av og ytelsen til programmer og tjenester
- * Oppdateringer og lapping (eng.: patching)
- * Brukeradministrasjon, gjerne med et FEIDE-kompatibelt brukeradministrasjonssystem (BAS)
+ * Configuration management, i.e. having oversight and control of the configuration of machines, networks, applications and services
+ * Program management, i.e. having oversight and control of access to, usage and performance of applications and services
+ * Updates and patching
+ * User administration, preferably with a FEIDE compatible user management system (BAS)
- * Lisensadministrasjon
+ * Licence administration
- * Overvåkning og målinger
+ * Monitoring and measurement
- Sjekkliste for tjenester som kan sentraliseres, eller replikeres. F.eks. kan backup sentraliseres. Det samme gjelder brukerdatabasen med sentral katalogtjener (LDAP) med replikering til hver skole.
+ Checklist for services that can be centralized or replicated. For example can backup be centralized. The same applies to the user database with a central directory server (LDAP) with replication to each school.
||Services||Description||Local||Central||
- ||Apache||Vevtjener gjør at alle brukere kan lage hjemmeside||||||
- ||CUPS||Utskriftstjener. Målet er at den også vil styre utskriftskvoter||||||
- ||DHCP||Automatisk oppkobling av maskiner i nettverket||||||
+ ||Apache||Webserver allows all users to create a website||||||
+ ||CUPS||Print server. The aim is that it will also manage print quotas||||||
+ ||DHCP||Automatic connection of computers in the network||||||
||DNS||Name server||||||
- ||LDAP||Katalogtjener som inneholder brukerdata for pålogging, fildeling og gruppeinformasjon||||||
+ ||LDAP||Directory server containing user data for logon, file sharing and group information||||||
||LTSP||Thin client server||||||
||NFS||Network file system||||||
- ||NTP||Klokketjener slik at alle maskinene har riktig tid||||||
+ ||NTP||Clock server so that all machines have the correct time||||||
||SMTP/IMAP over SSL||Email to everyone locally at the school||||||
- ||SSH||Fjernstyring over kryptert forbindelse||||||
- ||Squid||Mellomlager for nettsider (for å spare båndbredde)||||||
- ||Webmin||Systemadministrasjon via nettleser||||||
+ ||SSH||Remote control over encrypted connection||||||
+ ||Squid||Cache for web sites (to save bandwidth)||||||
+ ||Webmin||System management via the web browser||||||
||User administration||Simplified user administration||||||
- ||Backup||Sikkerhetskopi (bør gjøres på egen maskin)||||||
+ ||Backup||Backup (should be done on a separate machine)||||||
- ||SMB||Samba for tilkobling av Windows-maskiner||||||
+ ||SMB||Samba for connecting Windows-computers||||||
- ||cfengine||Automatisk styring av systemoppsettet||||||
- ||Host and service monitoring||Overvåking av helsetilstanden på tjenermaskinen||||||
- ||Appletalk||Tilkobling av Mac-maskiner||||||
- ||SQL-server||Følger med (ikke satt opp)||||||
+ ||cfengine||Automatic control of the system setup||||||
+ ||Host and service monitoring||Monitoring the health of the server machine||||||
+ ||Appletalk||Connecting Macs||||||
+ ||SQL-server||Supplied (not set up)||||||
- == Ressursbruk til drift ==
+ == Use of resources to operations ==
- For den daglige driften av skolenes datamaskiner har hver skole en IKT-kontakt. IKT-kontaktene har fra 2 til 4 timer avsatt til dette arbeidet pr. uke. I tillegg har kommunen en IKT veileder i 50 % stilling som jobber bla. med kompetanse og drift. Selve driften av linux nettverket skal gradvis føres over til kommunens it-tjeneste skoleåret 2005-2006.
+ For the daily operation of the schools computers each school has an ICT contact. ICT contacts have from 2 to 4 hours allocated to this work pr. week. In addition, the municipality has an ICT tutor in 50% position working with, among other things, competence and operations. The operation of the Linux network would gradually be transferred to the municipal ICT service in the school year 2005-2006.
On behalf of Debian Edu, Kapp næringshage (business park) made a calculation program which stipulates the use of resources for ICT in schools. Today we operate schools network with over 3000 users of 2.1 FTEs. (Schools ICT contacts has allocated a total of 1.6 FTEs for their work, and 0.5 FTEs in the municipality). When Kapp næringshage calculates our resource requirements on operation stipulates the current needs to be 4.6 FTEs. This shows that the school has managed much with few resources.
- Økt ressurs må i hovedsak settes inn på skolene. Det er skolenes IKT-kontakter som får mer å gjøre når pc-tallet går opp. Økt antall pc-er betyr økt bruk, og økt behov for veiledning i pedagogiske bruk av IT-verktøy.
+ Increased resources must primarily be placed in schools, because the schools ICT contacts are getting busier when the number of pcs go up. Increased number of pcs means increased use, and increased need for guidance in educational use of ICT tools.
The maintenance will increase in relation to multiple simultaneous users, but the machine maintenance will increase almost linearly with respect to the number of machines. We want to focus more on the educational use of the equipment, and that most of the increase is inserted on the use of ICT tools in school subjects.
- Det vil også bli et noe større behov for økt ressurs på kommunens IT tjeneste, men pga. stordriftsfordeler vil økningen her bli liten.
+ There will also be a somewhat greater need for increased resources on the municipality's ICT service, but because. economies of scale, the increase here will be small.
- I dag er det vanskelig for skolene å prioritere timer til IKT-kontakt. Både fordi penger til dette må tas fra en allerede presset skoleøkonomi og fordi skolene har manglet føringer på hva og hvor mye IKT-kontaktene på skolene skal utføre.
+ Today it is difficult for schools to prioritize hours to an ICT contact. Both because money for this must be taken from an already stressful school finance, and because schools have lacked guidance on what and how much ICT contacts at schools will perform.
- === Roller til drift ===
+ === Roles to operations ===
- Oppgavene til IKT-kontakten på hver skole:
+ The duties of ICT contact at each school:
* Oversee the school's server room.
* To be the school's contact at the municipality - report errors and outages.
- * Utføre enkelt vedlikehold eks. bytte mus, tastatur, klientmaskiner og enkel patching.
+ * Perform simple maintenance tasks such as replacing mice and keyboards, upgrading thin clients, and simple patching.
* To be the school's superuser - to advise colleagues about: the user interface, e-mail, video projectors and relevant applications.
* Participate in ICT gatherings.
* Create and administrate local users.
- * Utføre enkelt vedlikehold av printere.
+ * Perform simple maintenance of printers.
* Create and manage email accounts.
* Facilitate the use of ICT in teaching.
* Perform simple commands and operations under guidance of a ICT-tutor.
- Erfaringsvis beregner vi disse oppgavene til minimum 4 timers jobb i uka for en skole med 50 tynne eller halvtykke klienter på en skole. Har skolen et mindre antall maskiner reduseres dette timetallet noe. Med økt antall maskiner til f.eks. 150 maskiner trenger lokal IKT-kontakt på hver skole rundt en 30% stilling til enkelt teknisk vedlikehold.
+ From experience, we calculate these tasks to a minimum of 4 hours a week job for a school with 50 thin or diskless clients on a school. Has the school a smaller number of machines reduces the number of hours a bit. With increased number of machines, for example. 150 machines, requires the local ICT contact at each school around a 30% position to easy technical maintenance.
- Kan ikke skolen avsette tilstrekkelig antall timer til IKT-kontakten må arbeidsoppgaver i listen over strykes og motsatt hvis skolen kan avsette flere timer.
+ If the school can't set aside a sufficient number of hours to the ICT contact, must duties in the work list above be removed, and the opposite if the school may use more hours.
- Oppgaver ut over dette eks. oppdatering av nettside, være kursholder (ut over vanlig kollegial veiledning) må avtales individuelt mot eventuell kompensasjon/avspasering.
+ Tasks beyond this, for example updating a website, be instructor (beyond normal collegial guidance), must be agreed individually for compensation/taking time off.
- IKT-veileder anbefaler følgende oppgaver for IT-tjenesten og IKT-veileder.
+ ICT supervisor recommends the following tasks for ICT and ICT service supervisor.
- Drift:
+ Operations:
* Mentor ICT contacts by telephone and e-mail.
- * Oppsøke skolen for utbedring av mangler og feil på datamaskiner, skrivere og server.
+ * Visit the school for troubleshooting defects and errors on computers, printers and servers.
* Make joint purchases of computer equipment and enter into joint agreements etc.
* Backups.
- * Kontinuerlig oppdatering av programvare på skolens servere.
- * Anskaffelse av utstyr og programvare med anbud i markedet.
+ * Continuous updating of software on school servers.
+ * Procurement of equipment and software with tenders in the market.
- Kompetanse:
+ Competence
- * Utarbeide kompetanseplan.
+ * Develop the competence plan.
* Provide the schools with courses in the educational use of ICT.
* Operations course.
- * Opplæring av IKT-kontaktene på skolene.
- * Innføring i brukergrensesnitt og standardprogrammer for lærere.
+ * Training of ICT contacts in schools.
+ * Introduction to user interface and standard programs for teachers.
- Hvor mye sentrale driftsressurser som er nødvendig avhenger mye av ha slags klienttyper man har valgt. Drift av arbeidsstasjoner er nærmere dobbelt så dyrt om drift av halvtykke klienter.
+ How much of central operating resources being required, depends much on which client types you have selected. Operation of workstations is almost twice as expensive for the operation of diskless clients.
=== Operation and support costs ===
- Definisjonen til driftskostnader:
+ The definition of operating costs:
* All activities and initiatives to deliver and/or maintain the desired use of ICT infrastructure.
- Vi beskrevet hva som er et realistisk driftsmiljø ut fra hensynet til et moderat tjenestenivå med proaktiv drift. «Program for digital kompetanse» ligger til grunn for våre vurderinger.
+ We have described what is a realistic operating environment, considering a moderate level of service with proactive operation. The Norwegian "Program for digital kompetanse" is the basis for our assessments.
- Proaktiv drift handler om å oppdage og utbedre feil før dette berører brukerne. Et eksempel på proaktiv drift er å oppdatere bærbare datamaskiner med nye diskbilder en gang i uka. Når lærere logger seg inn om morgenen dagen etter, er alle maskinene stilt tilbake slik skolen vil ha det.
+ Proactive operation is to discover and rectify errors before they touch the users. An example of proactive operation is to update laptops with new disk images once a week. When teachers log in the morning the day after, all the machines are reset so the school will have it.
Operations get messages about defects in the system before it goes wrong for users. Defects are rectified and bugs fixed before users notice anything. A system example that provides messages used to proactive operation is disk store. They can notify when a hard disk is defective, or if the disk cache is full. Operations can also get information if the computer network is available, or whether processes must be terminated when users logs out.
- * Fordel: Man oppnår svært høy stabilitet på systemet under forutsetning at man har tilgang til riktige verktøy og riktig kompetanse. Det blir enklere å holde vedlike flere typer datamaskiner fordi man vet om de virker eller faller ut, og kan bytte utstyr som feiler. Ulempe 1: Krever høyere teknisk kompetanse. Gir høyere kostnader ved etablering og daglig drift. Ulempe 2: Proaktiv drift er mer kostbar enn reaktiv drift om man ikke regner inn tap av arbeidstid for utstyr som er defekt. Hva man satser på avhenger av hva konsekvensene er om systemet er nede. Det er vanskelig å regne på tap av undervisning når IT-verktøyene ikke virker. Er man avhengig av at elever og lærere skal ha lite nedetid, må man investere i høy oppetid.
+ * Advantage: One achieves very high stability of the system, supposed one has access to the right tools and the right skills. It becomes easier to maintain multiple types of computers because they know if they work or fall out and can replace faulty equipment. Disadvantage 1: Requires higher technical expertise. Higher costs of establishing and managing operations. Disadvantage 2: Proactive operation is more costly than reactive operation if one does not count the loss of working hours for equipment that is defective. What you focus on depends on what the consequences are if the system is down. It is difficult to calculate the loss of teaching when ICT tools do not work. Are you dependent on the pupils and teachers to have little downtime, one must invest in high uptime.
- Når vi utvider maskinparken på skolene må dette få betydning for både IKT-kontaktenes arbeidsressurs og kommunens it-tjeneste mot skolene.
+ When we expand the fleet at schools this must have an impact on both ICT contacts' working resource and municipal ICT service for schools.
- For å tallfeste behovet har vi beregnet økt ressursbehov på noen av våre investeringsalternativer:
+ To quantify the need, we have estimated increased resource requirements in some of our investment options:
- ||Investements||Servers||Antall klienter / bærbare||Users||Stipulert ressursbehov 2008||Dagens reelle ressurs:||
- ||Dagens behov 2005:||11||506||More than 3000||4,6 årsverk||2,1 årsverk||
+ ||Investements||Servers||The number of clients/portables||Users||Stipulated resource needs in 2008||Today's real resource:||
+ ||Today's need 2005:||11||506||More than 3000||4.6 FTEs (man-year)||2,1 FTEs||
||||
- ||Pupils in 2008||29||1033||More than 3000||6,9 årsverk||||
+ ||Pupils in 2008||29||1033||More than 3000||6,9 FTEs||||
==== Teachers in 2008 ====
- ||Alternative 1||280||266||4,3 årsverk||||
+ ||Alternative 1||280||266||4,3 FTEs||||
- ||Alternative 2 (laptop)||266||266||5,9 årsverk*||||
+ ||Alternative 2 (laptop)||266||266||5,9 FTEs*||||
- *) Ekstra årsverk til vedlikehold av 266 bærbare datamaskiner
+ *) Additional FTEs for maintenance of 266 laptops
- Kostnader for drift av alle datamaskiner for elev- og lærermaskiner. Vi regner ut fra alternativ 1 med tynne eller halvtykke klienter for elever og lærere, og en del bærbare maskiner.
+ Costs for operation of all computers for students and teachers. We expect from Option 1 with the thin clients for students and teachers, and some laptops.
- ||'''''Year'''''||'''''Ant. PC-er'''''||'''''Sentral driftsoperatør'''''||'''''IKT-veileder for hele kommunen'''''||'''''IKT-kontakt på hver skole (gj.snitt)'''''||'''''Samlet'''''||
+ ||'''''Year'''''||'''''Number of PCs'''''||'''''Central operator'''''||'''''IKT-veileder for hele kommunen'''''||'''''ICT-contact at each schools (average)'''''||'''''Samlet'''''||
- ||2005||506||1/2 stilling||1/2 stilling||8,5 % stilling(3:30 hours per week)||2,1 stillinger||
+ ||2005||506||1/2 FTE||1/2 FTE||8,5 % FTE(3:30 hours per week)||2,1 FTEs||
- ||'''2005'''||||||'''Personalkostnader til drift*'''||'''kr 980 910,-'''||
+ ||'''2005'''||||||'''Personnel costs for operations*'''||'''NOK 980 910,-'''||
- ||2008||1333||1 position||1/2 stilling||100 % stilling(26 hours per week)||11,5 stillinger||
+ ||2008||1333||1 position||1/2 FTE||100 % FTE(26 hours per week)||11,5 FTE||
- ||'''2008'''||||||'''Personalkostnader til drift*'''||'''kr 5 400 00,-'''||
+ ||'''2008'''||||||'''Personnel costs for operations*'''||'''NOK 5 400 00,-'''||
- *) kr 270,- per lærertime 1730 timer i året. IKT-kontakt på hver skole bruker 75% av tiden på fagligpedagogisk støtte.
+ *) NOK 270, - per teacher hour 1730 hours a year. ICT contact at each school uses 75% of the time on pedagogical support.
Alternative 2 with laptops for every teacher:
- ||'''''Year'''''||'''''Ant. PC-er'''''||'''''Sentral driftsoperatør'''''||'''''IKT-veileder for hele kommunen'''''||'''''IKT-kontakt på hver skole (gj.snitt)'''''||'''''Samlet'''''||
+ ||'''''Year'''''||'''''Number of PCs'''''||'''''Central operator'''''||'''''IKT-veileder for hele kommunen'''''||'''''ICT-contact at each schools (average)'''''||'''''Samlet'''''||
- ||2008||1333||1 + 4/5 stilling*||1/2 stilling||100 % stilling(26 hours per week)||12,8 stillinger||
+ ||2008||1333||1 + 4/5 FTE*||1/2 FTE||100 % FTE(26 hours per week)||12,8 FTEs||
- ||'''2008'''||||||'''Personalkostnader til drift*'''||'''kr 6 000 000,-'''||
+ ||'''2008'''||||||'''Personnel costs for operations*'''||'''NOK 6 000 000,-'''||
- *) En ekstra stilling til vedlikehold av bærbare datamaskiner.
+ *) An additional position for maintenance of laptops.
- Opplæringskostnadene for elever og lærere er omtrent de samme med Windows og Linux, viser undersøkelsene som er gjort på skoler i Norge og i Storbritannia. Dette skyldes at opplæringen er knyttet til bruk av sluttbrukerprogram i skolehverdagen.
+ Training costs for students and teachers is roughly the same with Windows and Linux, the surveys done in schools in Norway and the UK show. This is because the training is related to the use by end user programs in everyday school life.
- * Vanligvis er det bare en eller to personer på en skole med 300 elever og lærere som har behov for opplæring i drift av datasystemene. Dette gjelder både IKT-kontakten på skolen, og driftsoperatør i kommunen.
+ * Usually, at a school with 300 students and teachers only one or two persons need training in operating computer systems. This refer to both an ICT contact at school, and an operator in the municipality.
- Vi har satt opp ekstra opplæringskostnader knyttet til Linux. Ved at alle lærere får en dags gjennomgang av skrivebordet med Linux-alternativet, går overgang til nytt system enklere for de som tror de bare kan Windows. Det er ikke regnet inn kostnader for opplegg som LærerIKT og lignende slik vi har gjort i kostnadsoversikten fra kommunene i denne undersøkelsen.
+ We included additional training costs for Linux. When all teachers have one day going through the Linux desktop option, the transition to the new system goes easier for those who think they only can Windows. The cost for displays like LærerIKT and similar are not fitted in, as we have done in the cost overview from the municipalities in this survey.
- == Alternativene oppsummert ==
+ == Summary of the options ==
- For å nå målsetningen om en datamaskin per tredje elev og en pc per lærerer så anbefales alternativ 1. Dette alternativet krever over 800 ekstra datamaskiner i forhold til dagens dekning på 506 klientmaskiner. Totalt vil vi da få i overkant av 1300 klientmaskiner med hovedvekt på tynne og halvtykke klienter. Noen maskiner vil også være bærbare for å gi ytterligere fleksibilitet i skolehverdagen.
+ To achieve the objective of one computer per third student and one pc per teacher Option 1 is recommended. This option requires over 800 additional computers compared to current coverage of 506 client machines. Overall, we will then get just over 1300 client computers with emphasis on thin and diskless clients. Some machines will also be portable to provide additional flexibility in everyday school life.
- ||'''Alternatives'''||'''Kostnad over 3 år'''||
+ ||'''Alternatives'''||'''Cost over 3 years'''||
- ||Alternativ 1: Utbygging med 800 klienter||kr 7 322 000,-||
- ||Alternativ 2: Bærbar alle lærere + alt. 1||kr 12 000 000,-||
+ ||Option 1: Development of 800 clients||NOK 7 322 000,-||
+ ||Option 2: Portable to all teachers + Option 1.||NOK 12 000 000,-||
- Driftskostnader:
+ Operating costs:
- ||'''Alternatives'''||'''Årlig kostnad'''||
+ ||'''Alternatives'''||'''Yearly costs'''||
- ||Alternativ 0. Drift av 506 klientmaskiner||kr 1 000 000,-||
+ ||Alternativ 0. Drift av 506 klientmaskiner||NOK 1 000 000,-||
- ||Alternativ 1. Øker med 800 til 1300 pc-er||kr 5 400 000,-||
- ||Alternativ 2. Bærbar til alle lærere*||kr 6 000 000,-||
- ||Alternativ 3. Bærbar romløsning*||kr 8 000 000,-||
+ ||Option 1. Increases with 800 to 1300 PCs||NOK 5 400 000,-||
+ ||Option 2. Portable to to all teachers*||NOK 6 000 000,-||
+ ||Option 3. Portable room layout*||kr 8.000.000,-||
- Den store økningen i driftskostnadene fra dagens alternativ 0 til alternativ 1 skyldes satsing på IKT-kontakten på skolene. Denne økes fra 10% til en full 100% stilling. Det vedlikeholdet IKT-kontaktene gjør i dag er på rundt 10% stilling. Dette vil sannsynligvis øke til 20% med en dobling av antall klientmaskiner. Ved økning til en full stilling vil 80% av tiden brukes på støtte til den pedagogiske bruken av IT-verktøy i skolefagene. Dette betyr at rektorene på skolen må sette av ressurser til dette slik at man følger opp læreplanen av 2006.
+ The large increase in operating expenses from current option 0 to option 1 due investment in ICT contact at schools. This increases from 10% to a full 100% FTE. The maintenance ICT contacts do today is around 10% FTE. This will probably increase to 20% with a doubling of the number of client machines. On increase to a full-time position, 80% will be used to support the educational use of ICT tools in school subjects. This means that principals at school must allocate resources for this, so that one follows the national curriculum from 2006.
== Recommondation ==
Alternative 1:
- ||'''Kostnadstype'''||'''Beløp'''||
- ||Av dette er drift av 1300 klientmaskiner:||kr 2 000 000,-||
- ||Årlig investering i tre år:||kr 2 440 667,-||
- ||Støtte til pedagogisk bruk av IKT-verktøy:||kr 3 400 000,-||
- ||Årlig kostnad for alternativ 1 med investering og drift:||kr 7 841 000,-||
+ ||'''Type of cost'''||'''Amount'''||
+ ||Of this is operation of 1300 client computers:||NOK 2 000 000,-||
+ ||Annual investment in three years:||NOK 2 440 667,-||
+ ||Support for educational use of ICT tools:||kr 3.400.000,-||
+ ||Annual cost for Option 1 with investment and operations:||kr 7.841.000,-||
== Attachment ==
- Mange skoler har utarbeidet aktivitetsplan for bruk av IKT i skolen. Denne bør ligge med som vedlegg.
+ Many schools have developed an activity plan for the use of ICT in the school. This should be included as attachment.
<references />
More information about the debian-edu-commits
mailing list