[debian-edu-commits] debian-edu/ 01/01: Updated from the wiki.
Petter Reinholdtsen
pere at moszumanska.debian.org
Sun Mar 22 19:58:49 UTC 2015
This is an automated email from the git hooks/post-receive script.
pere pushed a commit to branch master
in repository debian-edu-itil-doc-nb.
commit 2d42fbf6e9b56bd39799239833530aa107fd604d
Author: Petter Reinholdtsen <pere at hungry.com>
Date: Sun Mar 22 20:56:24 2015 +0100
Updated from the wiki.
---
documentation/itil/itil.pot | 42 ++++++++++++++++++------------------------
documentation/itil/itil.xml | 10 +++++-----
2 files changed, 23 insertions(+), 29 deletions(-)
diff --git a/documentation/itil/itil.pot b/documentation/itil/itil.pot
index 398db31..871043a 100644
--- a/documentation/itil/itil.pot
+++ b/documentation/itil/itil.pot
@@ -7,7 +7,7 @@
msgid ""
msgstr ""
"Project-Id-Version: PACKAGE VERSION\n"
-"POT-Creation-Date: 2015-03-22 12:02+0100\n"
+"POT-Creation-Date: 2015-03-22 20:50+0100\n"
"PO-Revision-Date: YEAR-MO-DA HO:MI+ZONE\n"
"Last-Translator: FULL NAME <EMAIL at ADDRESS>\n"
"Language-Team: LANGUAGE <LL at li.org>\n"
@@ -102,10 +102,8 @@ msgid ""
"Dahl i Skolelinux Drift AS har vært i styringsgruppa. Han har kommet med "
"flere bidrag når deg gjelder struktur og form, og en del innhold. I tillegg "
"er det gitt flere bidrag Snorre Løvås fra UNINETT ABC, Finn-Arne Johansen i "
-"<ulink url=\"https://wiki.debian.org/BzzWare#\">BzzWare</ulink> AS, Ragnar "
-"Wissløff i <ulink url=\"https://wiki.debian.org/LinuxLabs#\">LinuxLabs</"
-"ulink> AS og referansegruppa som deltok under skriving av dokumentasjonen. "
-"Følgende har deltatt i referansegruppa:"
+"BzzWare AS, Ragnar Wissløff i LinuxLabs AS og referansegruppa som deltok "
+"under skriving av dokumentasjonen. Følgende har deltatt i referansegruppa:"
msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><itemizedlist><listitem><para>
@@ -1406,11 +1404,10 @@ msgid ""
"Konfigurasjonen av datanettet henger sammen med arkitekturen. Mye av "
"planleggingen er gjort med Skolelinux. Dette skyldes at det fort tar både 3 "
"og 4 uker å sette opp tjenermaskiner med tilsvarende tjenestenivå med "
-"Windows server eller <ulink url=\"https://wiki.debian.org/RedHat#\">RedHat</"
-"ulink> og andre GNU/Linux-distribusjoner. Med Skolelinux tar dette 1-2 "
-"timer. Skal man ha fast IP-adresse på nettverket bruker en fagperson ½ time "
-"ekstra på dette. Det skyldes at nett-tjenestene er satt opp med gjenbrukbare "
-"navn."
+"Windows server eller RedHat og andre GNU/Linux-distribusjoner. Med "
+"Skolelinux tar dette 1-2 timer. Skal man ha fast IP-adresse på nettverket "
+"bruker en fagperson ½ time ekstra på dette. Det skyldes at nett-tjenestene "
+"er satt opp med gjenbrukbare navn."
msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><section><para>
@@ -5410,10 +5407,9 @@ msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><section><para>
msgid ""
"Forenklet sagt fokuserer lærerne for mye på bruk av verktøy for "
-"kontoradministrativt arbeide som f.eks. MS Office eller <ulink url=\"https://"
-"wiki.debian.org/OpenOffice#\">OpenOffice</ulink>.org. Det de burde fokusert "
-"på var bruk av simuleringer, redigering av blide, lyd og videoer, "
-"kommunikasjon på Internett, og spill."
+"kontoradministrativt arbeide som f.eks. MS Office eller OpenOffice.org. Det "
+"de burde fokusert på var bruk av simuleringer, redigering av blide, lyd og "
+"videoer, kommunikasjon på Internett, og spill."
msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><section><para>
@@ -5459,12 +5455,11 @@ msgid ""
"For å få dette må utstyret være tilpasset den programvaren og nett-"
"tjenestene lærere og elever bruker til skolearbeidet. Nettleseren er kanskje "
"det viktigste programmet elevene bruker til læring. Mange vil også la seg "
-"overraske at kontorprogram som <ulink url=\"https://wiki.debian.org/"
-"OpenOffice#\">OpenOffice</ulink>.org eller MS Office er lite aktuelt i "
-"lavere skoletrinn. Da er det enkle program til skrivetrening, tegninger, "
-"kommunikasjon, simuleringer og musikkforming som gjelder. Så det som er "
-"viktig i valg av programvare er å tilby god tilgang til Internett og støtte "
-"for aktiv læring med bruk av IT-verktøy relevant for skolefagene."
+"overraske at kontorprogram som OpenOffice.org eller MS Office er lite "
+"aktuelt i lavere skoletrinn. Da er det enkle program til skrivetrening, "
+"tegninger, kommunikasjon, simuleringer og musikkforming som gjelder. Så det "
+"som er viktig i valg av programvare er å tilby god tilgang til Internett og "
+"støtte for aktiv læring med bruk av IT-verktøy relevant for skolefagene."
msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><section><para>
@@ -5489,10 +5484,9 @@ msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><section><para>
msgid ""
"I dag følger det med over 50 skoleaktuelle program i Skolelinux. I tillegg "
-"er det med nettleser, e-post-klient og <ulink url=\"https://wiki.debian.org/"
-"OpenOffice#\">OpenOffice</ulink>.org med 8 forskjellige kontorprogrammer. "
-"Dette er mye mer enn hva som følger med fra Microsoft som stort sett tilbyr "
-"nettleser, e-post og 5 aktuelle kontorverktøy."
+"er det med nettleser, e-post-klient og OpenOffice.org med 8 forskjellige "
+"kontorprogrammer. Dette er mye mer enn hva som følger med fra Microsoft som "
+"stort sett tilbyr nettleser, e-post og 5 aktuelle kontorverktøy."
msgstr ""
#. type: Content of: <article><section><section><section><para>
diff --git a/documentation/itil/itil.xml b/documentation/itil/itil.xml
index 796bcdc..b16fcc0 100644
--- a/documentation/itil/itil.xml
+++ b/documentation/itil/itil.xml
@@ -34,7 +34,7 @@
<section id="Introduction--Takk">
<title>Takk
</title>
-<para>Mange har bidratt til dokumentasjonen. I hovedsak er den skrevet av Knut Yrvin og Andreas Johansen med mange bidrag fra Klaus Ade Johnstad. Halvor Dahl i Skolelinux Drift AS har vært i styringsgruppa. Han har kommet med flere bidrag når deg gjelder struktur og form, og en del innhold. I tillegg er det gitt flere bidrag Snorre Løvås fra UNINETT ABC, Finn-Arne Johansen i <ulink url="https://wiki.debian.org/BzzWare#">BzzWare</ulink> AS, Ragnar Wissløff i <ulink url="https://wiki.debia [...]
+<para>Mange har bidratt til dokumentasjonen. I hovedsak er den skrevet av Knut Yrvin og Andreas Johansen med mange bidrag fra Klaus Ade Johnstad. Halvor Dahl i Skolelinux Drift AS har vært i styringsgruppa. Han har kommet med flere bidrag når deg gjelder struktur og form, og en del innhold. I tillegg er det gitt flere bidrag Snorre Løvås fra UNINETT ABC, Finn-Arne Johansen i BzzWare AS, Ragnar Wissløff i LinuxLabs AS og referansegruppa som deltok under skriving av dokumentasjonen. Følgen [...]
</para>
<itemizedlist>
<listitem>
@@ -619,7 +619,7 @@
<section id="Support--Planlegging_og_installasjon">
<title>Planlegging og installasjon
</title>
-<para>Konfigurasjonen av datanettet henger sammen med arkitekturen. Mye av planleggingen er gjort med Skolelinux. Dette skyldes at det fort tar både 3 og 4 uker å sette opp tjenermaskiner med tilsvarende tjenestenivå med Windows server eller <ulink url="https://wiki.debian.org/RedHat#">RedHat</ulink> og andre GNU/Linux-distribusjoner. Med Skolelinux tar dette 1-2 timer. Skal man ha fast IP-adresse på nettverket bruker en fagperson ½ time ekstra på dette. Det skyldes at nett-tjenestene er [...]
+<para>Konfigurasjonen av datanettet henger sammen med arkitekturen. Mye av planleggingen er gjort med Skolelinux. Dette skyldes at det fort tar både 3 og 4 uker å sette opp tjenermaskiner med tilsvarende tjenestenivå med Windows server eller RedHat og andre GNU/Linux-distribusjoner. Med Skolelinux tar dette 1-2 timer. Skal man ha fast IP-adresse på nettverket bruker en fagperson ½ time ekstra på dette. Det skyldes at nett-tjenestene er satt opp med gjenbrukbare navn.
</para>
<para>Det som da må planlegges er hvilke ekstra brukerprogram som skal opp, og hvilke delsystemer som skal samvirke med Skolelinux. Det kan f.eks. være at skolen har elektronisk tusjtavle (eng. Whiteboard).
</para>
@@ -2706,7 +2706,7 @@
</para>
<para>Forsking viser at man i begrenset grad utnytter datautstyret til læring i skolen. Databruken har stagnert og i enkelte fag gått tilbake viser forskning (ITU Monitor 2005). Bruken av IKT i skolen er gjerne individrettet, og elevene lærer å bli konsumenter. Man har læringsformer som hindrer kunnskapsdeling i skolen. Få lærere bruker IKT daglig. Internett og tekstrelaterte tjenester er de mest sentrale formene for datamaskinbruk i skolen.
</para>
-<para>Forenklet sagt fokuserer lærerne for mye på bruk av verktøy for kontoradministrativt arbeide som f.eks. MS Office eller <ulink url="https://wiki.debian.org/OpenOffice#">OpenOffice</ulink>.org. Det de burde fokusert på var bruk av simuleringer, redigering av blide, lyd og videoer, kommunikasjon på Internett, og spill.
+<para>Forenklet sagt fokuserer lærerne for mye på bruk av verktøy for kontoradministrativt arbeide som f.eks. MS Office eller OpenOffice.org. Det de burde fokusert på var bruk av simuleringer, redigering av blide, lyd og videoer, kommunikasjon på Internett, og spill.
</para>
<para>Hjemmebruken er som oftest en helt annen. Hjemme er elevene produsenter og bruker IKT mest kollektivt og kommunikativt. De setter sammen og sender hverandre bilder, utveksler innhold, og bruker de store mulighetene til opptak, redigering og deling av filmklipp som er fullt mulig med dagens datamaskiner med bredbånd. Barn og unge spiller også dataspill mer hjemme enn på skolen (ITU Monitor 2005).
</para>
@@ -2716,13 +2716,13 @@
</para>
<para>For å få tatt utstyret mer i bruk krever det betydelig innsats av læreren. De må etter- og videreutdannes i nye læringsformer for å kunne bruke de nye IT-vertkøyene i undervisningen. Det må legges mer vekt på unges faktiske mediebruk og kommunikasjonsformer. Da er det ikke nok med å tilby en læringsplattform og e-post. Da bør verktøyene ha full støtte for de nye formene for mediebruk.
</para>
-<para>For å få dette må utstyret være tilpasset den programvaren og nett-tjenestene lærere og elever bruker til skolearbeidet. Nettleseren er kanskje det viktigste programmet elevene bruker til læring. Mange vil også la seg overraske at kontorprogram som <ulink url="https://wiki.debian.org/OpenOffice#">OpenOffice</ulink>.org eller MS Office er lite aktuelt i lavere skoletrinn. Da er det enkle program til skrivetrening, tegninger, kommunikasjon, simuleringer og musikkforming som gjelder. [...]
+<para>For å få dette må utstyret være tilpasset den programvaren og nett-tjenestene lærere og elever bruker til skolearbeidet. Nettleseren er kanskje det viktigste programmet elevene bruker til læring. Mange vil også la seg overraske at kontorprogram som OpenOffice.org eller MS Office er lite aktuelt i lavere skoletrinn. Da er det enkle program til skrivetrening, tegninger, kommunikasjon, simuleringer og musikkforming som gjelder. Så det som er viktig i valg av programvare er å tilby god [...]
</para>
<para>Med halvtykke klienter får man full støtte for multimedia, film og USB-penn med mer. Fordelen med tynnklienter er at det gir gjenbruk fra så langt tilbake som 1995. Den gang hadde ikke maskinene kapasitet til video. USB-standarden var ikke ferdig utviklet. Seks år gamle datamaskiner fra 2000 og nyere har som regel en mye høyere kapasitet. Slike maskiner kan helt greit vise fram videoklipp fra NRK, DVD-er, og man kan spille spill.
</para>
<para>Fordelen med halvtykke klienter er at de gir samme ytelse som såkalte tykke klienter eller datamaskiner med det meste av programvaren installert lokalt. Samtidig får man samme lave driftskostnader med halvtykke klienter som med tynnklienter. Dette fordi all programvaren administreres på sentral tjenermaskin.
</para>
-<para>I dag følger det med over 50 skoleaktuelle program i Skolelinux. I tillegg er det med nettleser, e-post-klient og <ulink url="https://wiki.debian.org/OpenOffice#">OpenOffice</ulink>.org med 8 forskjellige kontorprogrammer. Dette er mye mer enn hva som følger med fra Microsoft som stort sett tilbyr nettleser, e-post og 5 aktuelle kontorverktøy.
+<para>I dag følger det med over 50 skoleaktuelle program i Skolelinux. I tillegg er det med nettleser, e-post-klient og OpenOffice.org med 8 forskjellige kontorprogrammer. Dette er mye mer enn hva som følger med fra Microsoft som stort sett tilbyr nettleser, e-post og 5 aktuelle kontorverktøy.
</para>
<para>Med Skolelinux er det også relativt greit å tilpasse menyene for de forskjellige skoletrinn slik at man kan redusere antall pedagogiske programmer. Spesielt siden noen programmer først introduseres i 4.-5. trinnet. Mens programmer som kanskje er populære på første eller andre skoletrinn vil bli for enkelt når elevene har blitt eldre og har lært mer. I tillegg er det et stadig økende antall pedagogiske programmer på Internett. Dette er programvare som virker uavhengig av plattform. [...]
</para>
--
Alioth's /usr/local/bin/git-commit-notice on /srv/git.debian.org/git/debian-edu/upstream/debian-edu-itil-doc-nb.git
More information about the debian-edu-commits
mailing list